Glir nærmest lydløst gjennom byen

Europas største elektriske bybussflåte har kjørt godt over en million kilometer og gir en by hvor det nesten ikke finnes trafikkstøy. I dag har de 43 fullekektriske leddbusser og i løpet av de neste syv årene øker antall elektriske busser til totalt 203 i området Sør-Øst Brabant i Nederland.

Eindhoven er en liten regionsby med rundt 350.000 innbyggere, noe mindre enn Oslo. Byen ligger i regionen Sør-Øst Brabant i Nederland. I desember 2016 fikk byen sine første 43 fullelektriske leddbusser. Disse kjører nærmest lydløst gjennom byens gater, og store deler på egne bussveier som minner mye om Bus Rapid System BRT.

Det å gå gjennom gatene i Eindhoven er blitt en opplevelse for de som liker travle byen, men som ikke ønsker seg unødvendig trafikkstøy. Det er nesten helt stille fra trafikken, men i stedet et yrene folkeliv hvor en kan nyte det trivelige sentrumsområdet.

En kunne kanskje løst støyproblemet med å forby kjøretøy inn i sentrumskjernen, men om en stengte ute all trafikk, inkludert busser, ville det ikke vært mennesker der. Derfor valgte regionen å ta moderne fullelektriske busser i drift, og fremdeles kjøre gjennom sentrumsgatene. Faktisk kan en komme nærmere bykjernen ved å bruke nullutslippsbusser som verken forurenser eller støyer. Men for å ikke være til fare for myke trafikkanter, har de utstyrt bussene med behagelig, men kraftig bjelle. Og ved veikryss så er det lysregulering med lys- og lydvarsling.

I følge Jull Van Hout hos busselskapet Hermes PT så har ikke skadene økt etter at de valgte lydløse elektriske busser. De har brukt mye tid på opplæring av sjåførene på både kjørestil og varsling av myke fortgjengere. I tillegg kjører bussene store deler av busslinjene i detikerte bussfiler som er plassert i midten av kjørefeltene, ofte med både trer og grønne gressfelt mellom de ulike veibanene.

Fra desember 2016 og frem til april 2017 kjørte de 43 bussene over 1 million kilometere uten nevneverdige problemer. Selskapet valgte busser med pantograflading både for hurtig og langtidslading.

Grunnet lite plass ved byens bussterminal valgte Hermes PT å bygget ladestasjon ved bussterminalen som ligger en kilometer unna. Bussene lades ved 22 ladepunkter av 30 Kw ladere på nattes tid og 10 stykk 300 Kw hurtiglader opp til tre ganger daglig. I tillegg finnes to mobile ladestasjoner. På depoet er det lagt inn 10 megavoltamper strømkabel som gjør at selskapet kan utvide ytterligere om behov.

Bussene som skal lades, tas ut av ruten for en kort periode. Sjåføren kjører den til depoet og får en kort pause mens bussen lades opp ved hjelp av hurtigladere. Andre busser dekker ruten denne tiden. Og totalt er det tre reservebusser som kan settes inn om noe skulle skje langs ruten eller ved ladestasjon.

– Den aller største forskjellen ved overgang fra dieselbusser til fullelektriske busser er at en nå jobber mye tettere med leverandørene av både buss og ladesystem. Det er ikke til å skyve under en stol at det er en del mer arbeid ved å gå over til elektriske busser, sier direktør for Hermes PT, Jull Van Hout. 4

Han viser til at de nå har ukentlig telefonkontakt med leverandøren VDL om utfordringer, tilbakemeldinger og annen viktig data om driften. Han understreker at det til nå ikke har vært store utfordringer, men at de begge ønsker å lære av en slik stor flåte med elektriske busser.

VDL fra sin side ser posetivt på at det kjøpes inn et stort antall busser, fremfor prøveprosjekter med et fåtall busser. Leverandøren sier at det krever like mye forarbeid, kontroll og oppføling av to, som 50 busser. Og at en har mer fleksibilitet ved rutene og bussene om en har mange busser i flåten. En trenger ikke å suplere med en dieselbuss om en av bussene må inn på service, men kan sette inn en av reservebussene.

VDL sier også at levetiden på de fullelektriske bussene er mye høyere enn vanlige dieselbusser og at dette vil øke i takt med antall busser produsert. I dag er utfordringen at komponenter som servopumpe, luftkompressor etc. alt for ofte ikke holder helt samme kvalitetsnivå som elektromotoren og dermed krever mer oppmerksomhet gjennom levetiden. Men når en får opp antall solgte enheter, vil kvaliteten fra underleverandører øke i samme takt. De antar at levetiden på fullelektriske busser vil komme opp i rundt 15 til 18 år innen få år.

Batteriene i de 43 elektriske bussene som kjører i dag i Eindhoven er leaset av VDL og det er lagt inn et batteribytte i løpet av hele bussenes levetid. Til nå har de ikke opplevd problemer med batteriene og bussene yter mer enn oppgitt. Derfor trenger de ikke innom depo mer enn tre ganger daglig. Mens det var lagt opp noe oftere opplading i utkastet før oppstart.

Bussene er levert av VDL og er av typen Citea SLFAe på 18 meter med trikkelignende design i front. I tillegg har bussene skjulte hjulhus på andre og tredje aksel. På bussens tak finner vi de 180 kwh batteriene som kan lades via pantograf. VDL og Hermes PT valgte løsning hvor pantografen går opp til ladepunkt over bussen. Dette for å slippe å måtte stenge ned ladepunkt om det skulle bli et problem med pantografen ved ladepunkt. I stedet kan de ta inn bussen for service ved et slikt problem, og sette inn reservebuss på ruten.

Leddbussene har 41 seter og fem klappseter ved rullestolplass. Fire doble dører langs siden og en kapasitet på hele 140 passasjerer. Bussen har alt av lys av LED typen og både USB porter og Wifi ombord.