Først Gotland, så Trondheim
En elektrisk buss fra kinesiske Higer, som har gått på elveisprosjektet Smartroad Gotland, skal nå benyttes på et tilsvarende prosjekt i Trondheim.
På svenske Gotland gikk bussen til og fra flyplassen på Visby. I Trondheim blir bussen et testprosjekt i en helt annen sammenheng,
Prøveprosjektet i Trondheim gjennomføres av det fylkeskommunale trafikkselskapet AtB i samarbeid med Miljøpakken og Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet finansieres av Miljøpakken og Enova. Som på Gotland er det det Israel-baserte selskapet Electreon som skal bygge testveien.
Forsøket med elektrisk vei går ut på å teste kontaktløs lading, også kalt induktiv lading, som kan skje både under fart og ved stillstand. I Trondheim er det snakk om en 80 meter lang elvei på Sandmoen. Byggestart her er i juli, og driften skal skje fra august og ut 2025. Det vil skje en kontinuerlig overvåkning og datainnsamling for å vurdere energioverføring og effekt av snø og is på veien.
Prøveprosjektet i Trondheim er det første av sitt slag i Norge, og det skal visstnok være første gang elektrisk vei blir testet ut under vinterforhold.
Fra 2025 skal alle bybusser være utslippsfrie. I Trondheim får dette reell effekt i 2029 når det skal innføres nye busskontrakter. Det er særlig de såkalte metrobusslinjene 1 og 2 som krever mye energi hvor elektrisk drift blir en utfordring med dagens teknologi. Kanskje er induktiv lading et svar på denne utfordringen.
Funksjon
En elektrisk vei har elektromagnetisk induksjon til å overføre strøm. En spole i veibanen skaper et magnetfelt som overfører elektrisitet til en mottaker i bussen, uten fysisk kontakt. Denne teknologien kan potensielt brukes av alle kjøretøy som har induktiv lademottaker.
Kostnad
Prøveprosjektet er beregnet å koste 22,4 millioner kroner. 16 av disse er bevilget gjennom miljøpakken. De resterende 6,4 millionene er støtte fra Enova.
Fremover
Dagens metrolinjer står for 41 prosent av alle påstigninger i Trondheims-området. Det er gjennomgående linjer som kjøres intensivt og som bruker mye energi. Den enkleste løsningen med dagens teknologi er større batterier og høyere ladeeffekter på ladestasjoner. Dette er tidkrevende og tar mye kapasitet av strømnettet. Så store batterier som trengs til de store metrobussene, vil gå vesentlig utover passasjerkapasiteten og øke behovet for flere busser og sjåfører.
Hvis man kan benytte induktiv lading på metrobussene, slipper man høy ladeeffekt på ladestasjonene. Videre slipper man store og tunge batterier, og metrolinjene vil kunne kjøres like intensivt og med like stor kapasitet som i dag. Dessuten muliggjør elektrisk vei sambruk med andre kjøretøy. I prosjektet har man også en forventning og lavere driftskostnader.
Mot slutten av 2025 har man formodentlig fått svar på disse spørsmålene.
Men om elektrisk vei med induktiv lading blir valgt i fremtidige kontrakter, vet man ikke før prosjektet i Trondheim er utført og evaluert. Derfor ser man også for seg flere alternative muligheter. På AtB sin hjemmeside er det blant annet listet opp følgende alternativer:
– Depotlading med økt ladetid eller -effekt
– Kjøring på batteri-hydrogen, batteri-biogass eller batteri-diesel
– Bruk av kjøreledning/trolley
– Kun bruk av mindre busser
Det blir altså spennende å følge med på hvordan kollektivtrafikken i Trondheim vil utvikle seg fremover.
Bildet øverst: Higer-bussen slik den var dekorert da den gikk som flybuss på Gotland. (Foto: Ulo Maasing, Bussmagasinet.se)
