Arendalsuka: Førerløse busser settes i trafikk

I løpet av neste år settes flere selvkjørende busser inn i trafikk i Oslo og Kongsberg. Politikerne under Arendalsuka er ganske så samstemte på at dette er fremtidens kollektivtransport.

Bussmagasinet var tirsdag ute å prøvekjørte den selvkjørende bussen EZ10 i Arendal. På en godt avstengt del av Arendal sentrum, med voktere ved alle mulige åpninger av sperrebånd, kjørte den lille røde bussen frem og tilbake med passasjerer.

Til VG sier Klima- og Miljøvernminister Vidar Helgesen at 90 prosent av bilparken etter hver kan parkeres for godt.

– Nå kommer de selvkjørende kjøretøyene raskere enn noen av oss kan ane. Selvkjørende kjøretøy vil endre måten vi reiser på, sier Vidar Helgesen til VG etter prøveturen.

Men bussbransjen er ikke fult så enig med Helgesen. Sjef for Daimler Buses, Hartmut Schick tror langt på vei at bussjåføren er med oss også inn i fremtiden, og at helt førerløse busser ikke hører til flertallet av busser.

Schick mener at det vil komme inn mer og mer autonomt kjøresystem i bussene, men at en vil ha bussjåføren på sin vante plass bak et ratt. Mercedes-Benz som er en del av Daimler, har utviklet det de mener er fremtiden. En semiautonom buss hvor deler av kjøringen tas over av elektronikken. Men at bussjåføren fremdeles sitter bak et ratt. Bussen vil kunne kjøre inn til og fra holdeplassen autonomt. Systemet vil være til stor hjelp for trafikkavviklingen og ta over om noe skulle skje fremfor bussen.

Det er mange faktorer som må belyses før en setter inn full autonome busser og fjerner bussjåføren. Schick vet at bussjåføren har så mange flere oppgaver enn kun å kjøre bussen. Sjåføren tar i mot passasjerer med et vennlig blikk, er med på å skape trygghet i bussen. Kan bryte inn om noe skulle skje inni bussen av helsemessige årsaker, vold, mobbing eller hærverk. Han kan også føre bussen inn på andre trassere om noe skulle være til hinder langs ruten. Eller avbryte den autonome kjøringen om bussen av en eller anen grunn ble hacket.

For det er ikke uten grunn at bil-, buss og lastebilbransjen er forsiktige med å slippe autonome kjøretøy ut i trafikken. Alt som drives frem av elektronikk kan hackes. Det kan, i gale hender, benyttes som våpen. Å sikre dette krever grundig utvikling.

En annen utfordring er hvordan kjøretøyets sensorer reagerer på ting som skjer rundt bussen. Autonome kjøretøy er definert av SAE som er en utviklet standard J3016 som klasifiserer fem nivåer av automasjon. Dagens autonome kjøretøy tilfredstiller nivå 2 – delvis automatisering. Det vil si at den kan kontrollere to promære kontroller, som hastighet og styring, mens føreren fremdeles har ansavret for å overvåke omgivelsene, og må ta over kontroll dersom systemet ikke kan utføre oppgaven.

Mercedes-Benz har tatt et steg videre med dere Bus for the future, som ble lansert under IAA messen 2016. Denne bussen tilfredstiller nivå 3. Som da overvåker omgivelsene, tar avgjørelser om å for eksempel når kjøretøyet skal ta en forbikjøring, sette på blinklys og annet, og kan brukes i alle situasjoner. Kjøretøyet på dette nivået kan utføre kjøringen på egenhånd, men det forventes at sjåføren skal kunne ta over kontrollen ved behov.

Daimlers bussjef Schick holder på at utviklingen av selvkjørende kjøretøy i dag ikke er kommet lenger enn til nivå tre av fem. Det vil si at en har fremdeles og vil inn i fremtiden ha behov for ratt, pedaler og en sjåfør bak rattet. Dette selv om enkelte små produsenter av kjøretøy mener de er kommet til nivå fire og noen også til nivå fem, som betyr at en kan fjerne både ratt, pedaler og sparke ut sjåføren.

Den førerløse bussen EZ10 som i disse dager kjører i Arendal er programert til å kjøre en nøyaktig oppsatt rute, den kjører i gangfart og reagerer på alt som måtte rører seg fremfor eller rund bussen. Det er for å slippe at bussen må stoppe konstant at det er satt opp sperringer.

Politikerne er overbeviste om at dette er fremtiden, men bussbransjen er skeptiske og vil heller ta mindre steg for å sikre trygghet og ikke minst arbeidsplasser for fremtiden.

Autonominivåene:

SAE har utviklet standarden J3016, som klassifiserer fem nivåer av automasjon. 

Nivå 0 – Ingen automasjon: Føreren må ha all oversikt og treffe alle nødvendige tiltak.

Nivå 1 – Føreassistanse: Føreren overvåker miljøet, mens systemet kan ta seg av noe styring, eller aksellerasjon og bremsing. Typisk adaptiv cruise control eller lignende.

Nivå 2 – Delvis automatisering: Kontrollerer to primære kontroller, som hastighet og styring, mens føreren fremdeles har ansvaret for å overvåke omgivelsene, og må ta over kontroll dersom systemet ikke kan utføre oppgavene. 

Nivå 3 – Automasjon under visse omstendigheter: Er det første hvor systemet overvåker omgivelsene, tar avgjørelser om for eksempel når bilen skal foreta en forbikjøring, sette på blinklys og annet, og kan brukes i alle situasjoner. Biler på dette nivået kan utføre kjøringen på egen hånd, men det forventes at føreren skal kunne ta over kontrollen ved behov.

Nivå 4 – Høy automasjon: Som nivå 3, med unntak av at systemet på egen hånd vil kunne treffe tiltak dersom føreren ikke reagerer. Det kan for eksempel være å stanse bilen.

Nivå 5 – Full automasjon: Systemet tar seg av alle oppgaver, overvåker omgivelsene, og fungerer i alle situasjoner. Kan gjøre alle oppgaver en menneskelig fører normalt vil gjøre. Nivå 5-biler kan i praksis designes uten ratt og pedaler.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.