Uenig med EU om mer åpen busstransport

Innad i EU jobbes det nå med å åpne opp for å kunne drive rutevirksomhet på tvers av landegrenser. I tillegg vil de gjøre ekspressbusslinjer om til rutetransport, og endre kabotasjereglene. Her i Norge er bransjen uenig i flere av forslagene.

EU-Kommisjonen framla den 8. november 2017 forslag til endring av forordning (EF) nr. 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for busstransport. Forslaget er fremsatt i andre del av den såkalte mobilitetspakken som er en større revisjon av den europeiske vegtransportlovgivningen. Første del ble fremlagt den 31. mai 2017.

Det overordnede formål med forslaget er å forbedre borgernes mobilitet over lengre strekninger og øke bruken av bærekraftige transportformer. Videre å styrke transporttilbudet til borgere med lavere inntekt og ha den merverdi at det oppnås miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler.

Gjeldende forordning (EF) nr. 1073/2009 fastsetter bestemmelser for virksomheter som vil utføre persontransport på veg på det internasjonale marked og på andre nasjonale markeder enn deres eget (kabotasje), hvilke dokumenter disse skal ha, prosedyrer for utstedelse av internasjonale tillatelser, samt bestemmelser om gjensidig samarbeid og sanksjoner.

EU-Kommisjonen har gjennomført en evaluering av forordningen hvor det ble konkludert med at forordningen kun delvis har vært i stand til å nå dens opprinnelige mål om å fremme busstransport som et bæredyktig alternativ til individuell biltransport.

Forslaget legger opp til å liberalisere adgangen til markedet for busstransport i rute. Utenlandske transportører skal få lettere adgang til å utføre nasjonal transport (kabotasje), ved at adgangen til kabotasje i rutetransport ikke lengre skal være begrenset av midlertidighet og at transporten må være i tilslutning til en internasjonal rutetransport.

Det fastsettes en kilometersgrense for når det ikke vil være adgang til å nekte en rutetillatelse på bakgrunn av kontrakter om offentlig kjøp av transporttjenester. Det fastsettes forenklede prosedyrer for utstedelse av rutetillatelser til både internasjonal transport og nasjonal transport.

Forslaget legger opp til å gjøre det enklere å få adgang til terminaler på en slik måte at transportører skal gis adgang til terminaler på rettferdige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige vilkår.

Det foreslås å opprette et uavhengig tilsynsorgan som blant annet skal foreta analyser av om offentlige tjenestekontrakter vil bli bragt i fare ved opprettelse av nye nasjonale ruter. Tilsynsorganet skal videre være klageinstans for avgjørelser om terminaladgang.

Sterke reaksjoner fra bransjen

Reaksjonene blandt fylkeskommunen, kollektivselskapene og organisasjoner lot ikke vente på seg. Flere har tatt til orde for at rutetransport i Norge med utendlanske selskaper, utenlandske registerte busser kan være med å ødelegge for det allerede ettablerte systemet vi har her i Norge. Dette til tross for at prisene ved konkurranse kan gå ned, noe som vil komme brukeren tilgode.

Også Regjeringen er uenig i å åpne opp grensene for mye. Men de legger ikke skjul på at dette kunne gjort det enklere for norske selskaper å operere i andre land.

Nordland fylkeskommune viser til at det er ekstra utfordrende og kostnadskrevende å drive offentlig persontransporttjenester i et langstrakt fylke som Nordland. Fylkeskommunen har ingen innvendinger til forslaget at løyvemyndigheten kan nekte opprettelse av ruter for strekninger under 100 km i luftlinje dersom den kommer i konflikt med offentlig kjøp av transporttjenester.

Når det gjelder forslag om at løyvemyndighetene ikke kan nekte opprettelse av ruter på over 100 km, er de noe mer betenkt. Dette fordi konkurrerende transporttilbud kan tilpasse sitt inntektspotensialet på en best mulig måte (skumme fløten) og dermed svekke det økonomiske fundamentet for det eksisterende tilbudet finansiert av det offentlige. Dette kan igjen redusere et godt og helhetlig kollektivtilbud i et gitt område eller føre til økte kostnader ved offentlige anskaffelser av persontransporttjenester.

Når det gjelder lik tilgang til terminaler er de ikke imot forslaget så lenge dette ikke hindrer fremkommeligheten til den offentlige finansierte persontransporttjenesten ved terminalen. Når det gjelder et evt. uavhengig tilsynsorgan så bør det inneha solid kunnskap om norske forhold innen persontransporttjenester.

Yrkestrafikkforbundet viser til at det er alvorlig at transportselskaper som ikke er hjemmehørende i Norge skal få lik adgang til å drive rutetransport på lik linje med norske virksomheter. Det vil altså bli tillatt å drive kabotasje for rutebusstransport uten noen begrensninger om midlertidighet eller at det må utføres i samband med internasjonal transport. YTF viser videre til at rutebilsektoren i Norge er en seriøs bransje med ordnede forhold som tarifflønn og et godt partssamarbeid. De frykter at dette vil kunne endre seg dersom utenlandske selskaper får anledning til å drive kabotasje da dette vil kunne føre til en økning i sosial dumping.

YTF er videre bekymret for hvordan det nye regelverket vil fungere sammen med anbudssystemet og reglene om virksomhetsoverdragelse. Videre merker de seg at det ikke er foreslått endringer i regelverket for hva som menes med midlertidig kabotasje i turbilsegmentet og mener det er uheldig at forordningen ikke avklarer dette.

Ønsker å tidfeste kabotasjekjøring

Når det kommer til forslaget om å fremdeles holde kabotasjereglene under begrepet midlertidig er det stor enighet hos både kollektivselkaper og organisasjoner om at midlertidig må defineres grundigere.

Her foreslås det også fra Regjeringen at begrepet midlertidig bør forstås slik at kabotasje med turvogn kan drives i 30 dager sammenhengende og 45 dager i løpet av ett år.