Prøvekjørt: MAN R8 Lion’s Coach
Komfortabel, traust og stille er tre stikkord som kan sammenfatte testturen med MAN R8 Lion’s Coach. Med et støynivå på beskjedne 68db gjennom hele bussen, så opplever passasjerene en komftabel reise uten særlig støy fra drivlinjen.
Dagens MAN Lion’s Coach ble lansert i 2002, men har vært oppgradert og forfinet flere ganger siden da. Bussmagasinet fikk ta en prøvetur i den nyeste utgaven og fikk oppleve en buss av høy kvalitet, men til en rimelig pris.
Lion’s Coach er markedsvinner i klasse 3 turbussgruppen i Norge. Det er allerde levert nær 30 av modellen bare i år, inkludert ni stykker til H.M.K. forleden.
Testbussen, en Lion’s Coach på 13.8 meter, oppfører seg pent på veien. Den holder en god kjørekomfort, selv på smale, dårlige landeveier. Og den har en myk og fin oppbremsing, selv ved relativt harde trykk på pedalen. Bremselengden er godt innafor kravene og noe bedre enn sin lillebror med to aksler. Dette kan forklares i at testbussen har tre aksler og totalt åtte dekk som tar nedbremsingen. Den måtte gjetes noe på motorvei i 100km/t, men det skal legges til at bussen var uten passasjerer eller last og det var noe sidevind på turen.
Hovedspeilene gir godt syn bakover og langs siden av bussen, men de mindre ekstraspeilene som dekker blindsoner og front er veldig små. Uansett så er det lett å plassere bussen riktig i kurver og ved parkering. En har en god følelse hvor en har bussen til en hver tid, også bakparten. Ryggekamera er ikke av beste sort, men en ser det som en bør få med seg og det vises på skjermen som er intrigrert i radioen. Radioen er også relativt enkel å håntere og gir god lyd gjennom hele bussen.
Svingradiusen er bra, selv om denne kun har tvangsstyrt boggiaksel. Ikke hydraulisk slik som en finner på brødrene fra Neoplan. Dette utelukker også denne bussen i å kunne kjøre Trollstigen. Der kreves det hydraulisk styrbar 3. aksel ved lengder over 12.4 meter. Og en maksimal totallengde på 13.1 meter. Testbussen faller også utenfor på sin totallengde, noe også den kortere tre-akslede versjonen av Lion’s Coach gjør. Igjen sitter vi med 12 meters versjonen på to aksler. En modell H.M.K. også fikk levert noen stykker av forleden, spesielt med tanke på vestlandet.
Drivlinjen på testbussen er MAN D2676 LOH med Common Rail injection og Euro 6 standard. Motoren har et slagvolum på 12.5 litrer og yter 480 hester. Dreiemoment på hele 2300 Nm som fordeles ut til drivhjulene via MAN TipMatic som er en automatisert 12 trinns manuell girkasse levert av ZF, men med MAN sitt unike programvare. En bakkestartfunksjon slår inn hver gang en står stille og slipper bremsen.
Innvendig finner vi en komfortabel førerplass med god oversikt over hva som skjer foran, langs sidene og bakover. Knapper er plassert innenfor en god lengde fra førerplassen, slik at en ikke må streke seg for langt frem. Håndbremsen er plassert like nedenfor stolen på venstre side. I en god høyde og enkel å betjene, for det er også en viktig nødbremsefunksjon i denne bremsehendelen.
Passasjerdelen komme en enkelt til via en bred og god trapp. Gulvet stiger gradvis innover. Det er flatt gulv i bussen fra rundt andre seterad. Noe som er med å gi en god romfølelse og komfort når en forflytter seg gjennom bussen. Setene er av høy kvalitet og gir god sittekomfort. Guidestolen er ikke den beste som finnes på markedet. Det har en bratt rygg og ingen justeringsmulighet for ryggen. Det var heller ingen koppholder for guiden.
Støyen innvendig ble målt fremme, midtdøren og helt bak. Under normal kjøring fikk vi 68db som høyeste måling. Noe som er meget akseptabelt i buss. Dette ble også målt helt bak og kan delvis forklares ved god isolering og en Euro 6 motor som støyer lite. Ved igangkjøring så målte vi maksimalt 74 db bakerst og ved midtdøren. Og noe støy fra bakaksel/girkasse. Men også dette godt innafor det vi kan kalle god komfort.
Bussens egenvekt er 16 tonn med fører og en totalvekt på 25 tonn. Det vil si at en neppe klarer å overlaste denne. En har en nyttelast på nesten ti tonn fordelt på 57+1+1 sitteplasser.
Vi fikk ikke målt noe dieselforbruk da bussen ble testet tom og uten tilgang på nøyaktig måleinstrumenter. Kjøreruten var Lørenskog, Lillestrøm, Gjerdrum, Gardermoen og E6 tilbake til Lørenskog.