– Tiden er overmoden for et lønnsløft!

Redaktør Tom Terjesen: Nå er tiden ikke bare moden, men overmoden for et lønnsløft i bussbransjen.

Den siste store busstreiken var i 1998, noen år før jeg ettablerte Bussmagasinet. Men jeg husker hvor engasjert jeg allerede da var for at bussjåførene skulle få betalt for den jobben de utfører. Og i 2006 ble det enighet om at sjåførene skulle opp på et lønnsnivå tilsvarende en industriarbeider. Men så stoppet det nærmest helt opp.

Jeg vil nødig ta parti, og som redaktør for Bussmagasinet så skal jeg holde meg relativt nøytral i de fleste konflikter eller diskusjoner. Men her kan jeg ikke holde meg helt nøytral. Jeg støtter bussjåførene i deres kamp mot bedre lønnsforhold og ikke minst betalt sikkerhetskontroll på bussene.

Selv er jeg fagutdannet yrkessjåfør og jeg har både vært lønnsmottaker og arbeidsgiver innen bussbransjen. Jeg har selv fått føle på kroppen det stresset som er når en får noen få minutter på seg fra en stempler inn på depotet og bussen skal være i rute. Det blir knapt tid til å gå rundt bussen før den skal plukke opp sin første passasjer. Mange har rett og slett måtte bruke av fritiden sin for å sjekke at bussen er forsvarlig stand. Og noen har følt på presset og satt seg bak rattet i en buss som ikke burde vært på veien.

De gjør en utrolig viktig samfunnsoppgave og har et enormt ansvar. Daglig frakter de trygt våre håpefulle til og fra skole. De får oss frem til arbeidsplassen på sykehuset, sykehjemmet eller hvor enn vi jobber. Bruk fem minutter å tenk over hvor viktig det er at bussene går. Det er ikke alle som har mulighet til å benytte andre transportmidler og tenk på den trengselen det ville blitt om vi alle som kan benytte bil gjorde det. Kan også nevne helsefordelene med å gå til og fra holdeplassen og ikke minst den miljøvennlige aspektet her. Viktige detaljer som lett blir glemt.

Samtidig er det ikke lett å fø på en familie med grunnlønnen slik den er i dag. Da må en velge ugunstige arbeidstider for å kunne tjene en lønn det går ann å leve av. Og det går helt klart ut over familielivet. Det finnes mange som trives med kvelds-, natt- og helgevakter, og all honnør til dem. Men poenget mitt her er at en sjåfør vil slite økonomisk om han eller hun av ulike årsaker blir tildelt eller ønsker seg fast dagskift.

De små lønnsøkningene som har kommet i årene etter 2006 har knapt vært merkbare. En kan også si at sjåførorganisasjonene har vært litt tafatte til tider. De har gitt lett etter og bussjåførene har ikke presset nok på. Men nå står de samlet og kjemper en god kamp.

Om ikke partene igjen setter seg ved bordet og blir enige innen kort tid, så kan denne busstreiken raskt omfatte 12.000 bussjåfører og gjelde hele vårt langstrakte land. Jeg håper og tror at en kan komme til enighet ganske raskt og at bussjåførene blir verdsatt for den viktige samfunnsoppgaven de utfører.

Stå på!