Redder liv ved tunnelbrann

De siste året har alvorlige branner rammet flere av Norges viktigste tunneler. Senest Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane. For bilister kan en enkel flukthette bety forskjell på liv og død.

Bilbranner i norske tunneler er et gjentagende problem. Nylig ble fire personer skadet da et vogntog tok fyr i Gudvangatunnelen.

Dette er tredje gang på seks år at den drøyt 11 kilometer lange tunnelen i Sogn og Fjordane opplever alvorlig brann. De siste par årene har også Hanekleivtunnelen, Oslofjordtunnelen og Fjærlandstunnelen blitt utsatt for svært dramatiske branner.

Redder liv

Med en såkalt flukthette plassert i bilen kan bilistene beskytte seg mot giftig røyk under en tunnelbrann. Hetten er spesialdesignet for bruk i farlige situasjoner, og er en billig forsikring dersom katastrofen først er ute.

– Røyken og gassen som utvikles ved slike branner er det aller skumleste. Det er de man i første omgangen må beskytte seg mot for å ha mulighet til å komme seg trygt i sikkerhet, forklarer markedssjef Karoline Klatran hos verneutstyrsprodusenten Skydda Norge.

Flukthetten er utstyrt med åndedrettsvern i kombinasjon med hette, og beskytter mot karbonmonoksid og giftige gasser som dannes ved en brann.

Beskytter i 30 minutter

Norges Automobil-Forbund (NAF) ser positivt på at slike sikkerhetsprodukter blir bedre kjent blant landets bilister.

– En flukthette er et interessant produkt som kan være med på å redde liv, mener NAF-rådgiver Jan Ivar Engebretsen.

I Norge har flere enn 40 tunneler på riks- og fylkesveinettet 6 prosent stigning eller mer.

Belastningen slike stigninger gir – spesielt på tyngre kjøretøy – gjør disse tunnelene til verstinger når det gjelder brannfare.

– Flukthetten er svært velegnet for yrkessjåfører, eller andre, som kjører mye i tunnel. Men i prinsippet bør alle ha en flukthette eller flere liggende i bilen. Masken beskytter deg mot giftig røyk i en halv time, forteller Klatran i Skydda Norge.

Varer i 10 år

Hetten er enkel å oppbevare i bilen. Den ligger i en vakuumpakket aluminiumspose, og veier bare 590 gram. Flukthetten åpnes kun ved behov, og kan derfor ligge i ti år uten at den trenger å byttes ut.

– Sikkerhet rundt tunnelbrann er en kompleks problemstilling. Men vi mener at et viktig steg på veien er å plassere ut flukthetter som en del av nødberedskapen i utsatte tunneler. Det er en billig forsikring. Mange tunneler i Norge er potensielle dødsfeller ved kraftig røykutvikling, og da er det bedre å være føre var, mener Karoline Klatran.

Årlig er det i snitt over 20 branner i de 1100 tunnelene på det norske riks- og fylkesvegnettet, viser tall fra Statens vegvesen.

Dette gjør du ved tunnelbrann:

1.            Varsle vegtrafikksentralen gjennom nødtelefonene, ikke bruk mobil. Slik kan Statens vegvesens Vegtrafikksentral se hvilken tunnel og hvor i tunnelen du bevinner seg.

2.            Befinner du deg i en ettløpstunnel der trafikken går i begge retninger, må du varsle møtende trafikk, og deretter vurdere om du kan snu og kjøre ut. Går det ikke må man komme seg til nærmeste nødutgang.

3.            Befinner man seg i en toløpstunnel der all trafikk går i en retning, må man ikke snu, men heller forlate bilen og gå til nærmeste nødutgang.

4.            Kjør aldri inn i en tunnel som er stengt med bom eller røde lys.

5.            Bruk brannslukkingsapparatene i tunnelen ved brann. Dette vil sørge for at brannalarmen utløses på vegtrafikksentralen og tunnelen stenges.

Kilde: Statens vegvesen

Derfor er tunnelbranner farligere enn andre branner:

•             Røyken og ilden legger seg langsetter taket. Steinveggene rundt tunnelen absorberer varmen fra ilden, slik at temperaturen blir høyere enn i en brann på et åpent område. Dette øker faren for overtenning, særlig hvis det finnes brennbart isolasjonsmateriale i taket. Sammen med en trakteffekt – som forsterker evt. vind utenfra og bevegelser i luften som skyldes brannen – gjør dette at en tunnelbrann kan utvikle seg til en ildstorm.

•             Røyken blir langt mer konsentrert enn ved en brann av tilsvarende omfang på et åpent område. Den blir dermed tilsvarende giftigere og gjør det også vanskelig å orientere seg.

•             Konsentrasjonen av branngasser blir tilsvarende høyere, dermed også faren for en eksplosiv utvikling av brannen.

•             Eksplosjoner får sterkere virkning enn i friluft fordi trykkbølgene kastes tilbake fra vegger og tak.

•             Det kan være ytterst vanskelig – i praksis umulig – å rømme fra en tunnelbrann, særlig i en lang tunnel.

Kilde: Statens vegvesen