Sverige og Norge bidro sterkt tilveksten på bussmarkedet 1. halvår

Det eneste som er sikkert når det gjelder det europeiske bussmarkedet, er at det går opp og ned, til dels veldig. Sverige og Norge, i henholdsvis i og utenfor EU, bidro sterkt til veksten på det europeiske bussmarkedet 1. halvår.

Så er det et spørsmål om hvordan man leser tallene. Snakker man kun om EU, viser første halvår en nedgang på 4,4 prosent sammenlignet med samme tidsrom i fjor. Tar man med EFTA-landene Norge, Sveits og Island, samt Storbritannia, var registreringene i Europa 4,1 prosent opp sammenlignet med 2024.

I omtalen nedenunder operer vi med EU pluss EFTA-landene og Storbritannia i vår omtale av Europa. Da finner vi at totalmarkedet gikk opp fra 23.723 enheter første halvår i fjor til 25.695 samme periode i år. Det representerer altså en vekst på 4,1 prosent. Dieselbusser er fortsatt klart størst, men her er veksten mindre. I 2024 ble det registrert 16.078 dieselbusser og 16.287 i år, en oppgang på 1,3 prosent.

En vesentlig del av veksten kommer fra batterielektriske busser. Første halvår i år ble det registrert 5.892 elbusser, mot 4.266 i fjor. Det gir en vekst på 38,1 prosent. Hybridbusser har en nesten like stor tilbakegang, 36,4 prosent, fra 2.001 enheter i fjor til 1.272 i år. Gruppen «andre», hvor vi blant annet finner gassbusser og brenselcellebusser, går også tilbake, 9,5 prosent. I rene registreringstall er det snakk om en tilbakegang fra 1.375 enheter i fjor til 1.244 i år. En liten økning i brenselcellebusser klarer ikke å demme opp for nedgangen i gassbusser.

Store variasjoner

Det er store forskjeller i utviklingen fra land til land. Det er i og for seg naturlig, ettersom anbudssystemet er dominerende i de fleste land når det gjelder kollektivtrafikken. Man merker seg at av de store landene Tyskland, Italia, Frankrike, Spania og Storbritannia er det bare sistnevnte som har en positiv utvikling fra første halvår i fjor til samme periode i år. Men Storbritannia er det største enkeltmarkedet i Europe, og en vekst på hele 38,9 prosent her er et viktig bidrag til at Europa totalt kommer ut i pluss. Belgia og Nederland er også land som har bidratt til vekst, både i totalmarkedet og når det gjelder elektriske busser. Litauen er også et land som ligger høyt oppe, i hvert fall i prosent, om ikke i antall. Men en vekst på 3000 prosent når det gjelder elbusser, fra 3 enheter i fjor til 93 i år, lar seg høre.

Norden

Vi skal likevel utrope Sverige som leder når det gjelder vekst. Her økte totalmarkedet fra 286 enheter i fjor til 922 i år, hele 222,4 prosent. Svenskene har sterk vekst når det gjelder dieselbusser, med hele 75,7 prosent (fra 263 til 462 enheter), men rekorden er på elbusser med en vekst på hele 4.500 prosent, fra 10 enheter i fjor til 460 i år.

Vårt eget land har også hyggelige registreringstall første halvår i år. Totalmarkedet økte fra 500 enheter i fjor til 811 i år, en økning på hele 62,2 prosent. Hele veksten kommer på elbusser som økte fra196 i fjor til 536 i år, en vekst på massive 173,5 prosent. Dieselbussene har gått tilbake med 8,1 prosent, fra 298 i fjor til 274 i år. Elbussandelen har altså vært ganske formidabel første halvår.

Utviklingen har ikke vært like grei i våre to andre naboland, Danmark og Finland. Begge land har tilbakegang i totalmarkedet, for dieselbusser og for batterielektriske busser. Men igjen – anbudssystemet gir ofte store utslag fra år til år.

Når det gjelder vare- og lastebiler i Europa er det en generell trend med nedgang fra i fjor til i år, bortsett fra elektriske kjøretøy som øker.

Tallene er fra ACEA, organisasjonen for bilprodusenter i Europa.