Regjeringen åpner for dieselbusser igjen: Sikkerhet trumfer klimamål
Regjeringen åpner nå for at offentlige aktører igjen kan få kjøpe inn dieselbusser. Bakgrunnen er økende bekymring for sikkerheten ved at en stadig større del av den norske bussparken består av kinesiskproduserte busser.
Samferdselsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskriften som regulerer utslippskrav ved offentlige kjøp av kjøretøy. Forslaget kan få betydning for hvilke busser fylkeskommunene kan kjøpe inn i årene som kommer. Høringsfristen er 25. august 2026.
Frykter kinesisk dominans
Utspillet kommer samtidig som regjeringen har satt søkelys på sikkerhetsrisikoen knyttet til kinesiske busser i Norge.
Aftenposten skriver onsdag at regjeringen frykter for norsk sikkerhet dersom andelen kinesiske busser fortsetter å øke, og at fylkeskommunene nå blir bedt om å vurdere andre alternativer. I Oslo består eksempelvis rundt 22 prosent av bussflåten til Ruter av kinesiskproduserte busser.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har tidligere opplyst til Stortinget at regjeringen har satt i gang et arbeid for å vurdere risikoen for nasjonale sikkerhetsinteresser ved bruk av busser fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Arbeidet skal også vurdere mulige risikoreduserende tiltak.
Det er særlig de elektriske bussene som har gjort kinesiske produsenter sterke i det norske markedet. Dermed kan et krav om sikkerhet og leverandørmangfold få en direkte konsekvens for klimaomstillingen.
Diesel kan bli et alternativ
Norge har de siste årene lagt stor vekt på å få kollektivtrafikken over på nullutslipp. For bybusser er kravene allerede strenge. Regjeringens klimastatus viser at offentlige oppdragsgivere skal stille nullutslippskrav ved kjøp av bybusser i klasse I og II, med enkelte muligheter for unntak, blant annet dersom nødvendig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig.
Samtidig har regjeringen selv pekt på at teknologien er mindre moden for langdistansebusser.
Nå foreslås det altså endringer i selve forskriften. Departementet skriver at endringene skal oppdatere regelverket i tråd med EUs reviderte direktiv om rene og energieffektive kjøretøy, og at både virkeområdet og miljøkravene skal endres.
Det betyr ikke at alle norske busselskaper plutselig står fritt til å kjøpe dieselbusser. Men dersom dagens nullutslippskrav blir lempet på eller får flere unntak, kan dieselbusser igjen bli et reelt alternativ i offentlige anbud.
Et tydelig skifte
Det vil i så fall være et markant skifte fra politikken som har vært ført de siste årene.
Regjeringen har tidligere lagt opp til stadig strengere krav til nullutslipp i transportsektoren. I klimastatusen for 2026 står det blant annet at regjeringen vurderer å utvide nullutslippskravene til også å gjelde tjenester med langdistansebusser.
Samtidig viser utviklingen i bussmarkedet at elektrifiseringen går raskt. En statusrapport for kollektivtrafikken viser at elektriske busser har blitt dominerende blant nyregistreringene etter 2022, mens dieselbussene gradvis fases ut.
Dermed oppstår et politisk dilemma: Skal Norge holde fast på en rask overgang til nullutslipp, selv om det kan føre til større avhengighet av enkelte utenlandske leverandører? Eller skal hensynet til beredskap og nasjonal sikkerhet veie tyngre, selv om det innebærer at dieselbusser kan komme tilbake?
Kan bli dyrere – men tryggere
Elektriske busser har høyere innkjøpspris enn dieselbusser, men lavere drifts- og vedlikeholdskostnader kan gjøre dem billigere over levetiden. En beregning omtalt av NHO Transport anslår at en elbuss kan spare rundt 1,33 millioner kroner sammenlignet med en dieselbuss over en tolvårsperiode dersom den kjører 60.000 kilometer i året.
Samtidig krever elbusser investeringer i ladeinfrastruktur, og særlig for lange ruter kan rekkevidde og lademuligheter være utfordrende.
For fylkeskommunene kan derfor et bredere teknologivalg gi større fleksibilitet. På den andre siden kan flere dieselbusser bety høyere utslipp og gjøre det vanskeligere å nå norske klimamål.
Ikke et endelig vedtak
Det er viktig å understreke at regjeringen foreløpig ikke har vedtatt at norske fylkeskommuner fritt kan kjøpe dieselbusser igjen.
Forslaget ligger ute på høring, og høringsfristen er 25. august. Først etter at høringen er gjennomført, vil regjeringen ta stilling til hvordan regelverket skal utformes.
Men signalet er tydelig: Sikkerhet og beredskap får større plass i vurderingen av hvilke busser Norge skal kjøpe.
Hvis endringene blir vedtatt, kan resultatet bli at dieselbussen – som for få år siden så ut til å være på vei ut av norsk kollektivtrafikk – igjen blir en del av verktøykassen.
Denne gangen er det ikke først og fremst klima som avgjør. Det er spørsmålet om hvem Norge ønsker å være avhengig av når neste buss skal kjøpes inn.
