Prøvekjørt: BYD 18 meter leddbuss etter ett år i trafikk

Oslo: Bussmagasinet har fått muligheten til å prøvekjøre fullelektriske BYD eBus 18 meter etter ett år i trafikk. Hvordan det gikk kan dere lese her.

Det er ikke til å stikke under en stol at redaksjonen i Bussmagasinet også var en smule skeptiske til elektriske busser på vinterføre, og spesielt leddbuss. Men nå er de to elektriske leddbussene i Oslo i gang med sin andre vinter og det uten de største utfordringene. Derfor ville vi prøvekjøre bussene, ett år etter at de kom i trafikk.

Det hører også med til historien at disse to bussene, er de aller første som ble bygget med det nye karosseriet som ble lansert sent i 2017. Bussene ble bygget for hånd på prototypefabrikken til BYD i byen Shenzhen i Kina. Bussmagasinet fikk anledning til å ta produksjonen i nærmere øyesyn og bemerket noen detaljer som en ville tro kunne skape utfordringer på norske vinterveier. Men i følge Nobina som opererer disse bussen til daglig, så har det ikke vært de store utfordringene på vinterføre, heller tvert i mot.

Med på prøvekjøringen har vi med oss Knut Trondsen fra Nobina sin avdeling på Jernkroken nord for Oslo. Han kan fortelle at flere av hans sjåfører er veldig fornøyde med hvordan disse bussene klarer seg på tøff norsk vinterveier. Den direkte reaksjonen fra gasspedal til drivaksel gjør at en lett kan korrigere og få fiktig effekt ut til hjulene, noe som passer bra når en kjører på glatt underlag. Han legger til at flere sier disse to er lettere å kjøre enn de dieseldrevne leddbussene de har i selskapet.

Og det er nettopp den direkte reaksjonen som jeg legger merke til når jeg setter i gang å kjøre. Den reagerer spontant og på en fin måte. Det er ikke noe nykk, rykk eller råkjøring. Men den er elektronisk justert for best mulig akslerasjon fra null. Og en merker at det ikke er noe forsinkelse mellom justeringen av gass til at drivaksel responderer, slik som en ofte har på busser med diesel, og spesielt på gassbusser.

18 meter leddbuss i Oslo sine gater kan være en utfordring, spesielt når det ligger halvmeter høye brøytekanter. Men bussen er overraskende god å manøvrere gjennom byens gater. Speilene gir god sikt bakover. Eneste vi opplevde var at varsleren for at vi svinger leddet for mye i rundkjøring kommer på veldig ofte. Ikke kraftig varsel, men kan være litt plagsomt om en har mange rundkjøringer i løpet av en dag.

Bussen jeg er ute i har kjørt 35.000 kilometer siden den ble satt inn i trafikk i desember 2017. Bussen går utrolig stille, og det er forventet siden dette er en fullelektrisk buss. Og da en ikke hører noe fra drivlinjen, så dukker det opp andre lyder. Og paneler innvendig støyet litt mye. Det ene panelet som er rett på høyre side fremme i busser var løst og dette presset framdøren på hver gang den ble åpnet. Denne feilen fant vi igjen på begge bussene.

Og i et forsøk på å justere temperaturen, samt slå av viften fremme for å gjøre et videointervju viste seg å ikke la seg gjøre. Trolig så overstyrer bussens elektronik panelet som en har tilgang til. Så det endte med at jeg slo det helt av, uten å helt skjønne hvordan. I forsøk på å feilsøke, så fant vi et tilsvarende panel oppi skapet over fører, men dette gav oss ikke noe kloke svar. Var det synkronisert med det nede med førerplassen, eller var dette eget for bak i bussen. Lite informasjon var å oppdrive. Så vi lot anlegget være av.

En av de detaljene jeg bemerket meg på fabrikkbesøket var at de valgte å montere den elektriske drivakselen helt bak og ikke ved midterste plassering som kunne vært en bedre løsning. Her tenkte jeg spesielt på manøvrering i glatte bakker, hvor en kan oppleve at leddbusser sakser seg om de driver på bakvognen. Og for at leverandøren skal kompansere for dette, så velger de et dyrere ledd. Nå sier Nobina at de ikke har opplevd utfordringer med at den fungerer som pusher-aksle fremfor puller-aksel som det så fint heter. De gamle leddbussene med midtmotor fikk mye skryt for fremkommelighet da de hadde drivaksel fremfor leddet, mens de som dyttet lett slet i glatte bakker. På en elektrisk buss kan en veldig lett montere den elektriske drivakselen fremfor leddet, da den inneholder både motor, aksel og bremser, Og er veldig kompakt.

En av grunnene til at BYD valgte å montere den i bakvognen, kan være at den bygge en del inn mot midten og etterlater seg en ganske så smal midtgang. Kun 50 centimeter er det mellom hjulkassene innvendig og da kan en ikke forflytte en barnevogn eller rullestol, selv om bussen er lavgulvsbuss. Men den er helt innenfor ifølge reglene for bredde i midtgang på klasse I bybusser. Innredningen eller i bussen er som på de fleste leddbusser som kjører for Ruter AS. Det er tydelige rettningslinjer, som alle leverandører følger.

Men førerplassen kan jeg nevne litt om. Den er relativt trang og døren inn til førerstolen slår feil vei. Det vil si at en ikke kan bruke døren til å presse voldelige passasjerer bakover om en opplever en farlig situvasjon. En slik dør bør slå bakover, slik at sjåføren kan få anledning til å komme seg ut av bussen om noe presser seg på bakfra. Selve låsen i døren, var veldig slitt bare etter ett år i trafikk. Selve instrumenteringen var for komplisert. Her var det et digitalt panel i senter som forklarte om batteriene energikapasitet i prosent, en skjerm som viste hvilken vei strømmen gikk. Om den forbrukte eller regenererte. I tillegg var det en veldig stor turteller. Og disse to bussene har elektrisk drivaksel uten gir, så da blir turteller helt overflødig. Og om en får hjulspinn, så begrenser elektrinikken for at en oppnår for høyt turtall. På andre elektriske busser jeg har kjørt, så har de byttet turteller med en viser som forteller analogt om en bruker eller sparer strøm. Og at batterienes kapasitet vises med vanlig drivstoffmåler. Noe alle lett kan forstå. Kilometerviser er også nødvendig, men ut over det er slike digitale skjermer bare til å skape forvirring.

Etter prøvekjøring sitter jeg igjen med gode inntrykk. Den stod til forventningene og var nærmest lydløs. Som sjåføre trivdes jeg relativt bra bak rattet. Noen forbedringer er der, og Nobina har tett dialog med fabrikken før de nå får en rekke tilsvarende busser til sommeren.

Testbussen var 18 meter lang, totalvekt på 28,500 kilo. Og med 150×2 kW motorer i hjulnavn. Bussen klarer opp til 15 prosent stingning, men det går ikke allverdens fort opp bakken da. Jeg savnet nok litt mer kraft, selv i ganske svak stigning. Og jeg kjørte bussen uten passasjerer.