Propaganda eller en misforståelse?

Redaktør Tom Terjesen: I tiden etter at Ruter AS gjennomførte sin hemmelige test av to rutebusser har saken fått enorm internasjonal oppmerksomhet. Men er dette den oppmerksomheten saken fortjener, eller beror det hele på en misforståelse?

I mange år har det vært en skepsis til elektronikk og kjøretøy som kommer fra Kina. Folk har gjennom media og ikke minst ord fra politikere fått et inntrykk av at varer fra Kina eller også land som for eksempel Russland er både farlige og gjerne produsert av barn eller under farlige forhold. Men på tross av alt dette, så har og er produktene blitt godkjent av både Norske og Europeiske myndigheter. Og vi kjøper det uten å tenke oss om to ganger.

Det samme gjelder busser. I de senere årene har det blitt levert godt over 1000 busser fra kina til norske kunder. Og inkluderer vi europeiske produsenter som bygger i Kina er tallet enda høyere.

Samtidig så advares vi på politisk nivå gjennom media til å kjøpe disse produktene. Men på den andre siden, så presses vi til å nettopp kjøpe disse produktene, da kravet om batterielektrisk drivlinje ble innført for et par år siden. Og her i Europa har ikke produsentene klart å få opp produksjonskapasiteten og redusert kostnaden på null-utslippsbusser til å håndtere de mange forespørslene. Oppstart av ny anbudsperiode er også i mange tilfeller for korte til at noen europeiske leverandører klarer å bli med i konkurransen. Så da velger disse å ikke legge inn tilbud.

Kort forklart så kan en si at kundene blir både fristet og på mange måter tvunget til å gå for busser produsert i land lenger øst i verden. Og dette har til nå faktisk fungert tilfredsstillende for de mange operatørene. Det var frem til Ruter AS nå gikk ut i media.

Ruter AS, kollektivselskapet for Oslo og Akershus har i all hemmelighet tatt to busser inn til en grundig test av elektronikken. Dette ble gjort tidligere i år. De fikk låne to busser under falske premisser. Operatør og leverandør fikk opplyst om at bussene skulle brukes i film. Men fakta var at de skulle kjøres inn i en tunell i Drammensregionen og undersøkes nøye. Ruter AS tok på mange måter på seg en myndighetsrolle ved å undersøke to ulike busser for elektroniske løsninger som kan overstyre bussene fra utsiden.

Ifølge informasjon Bussmagasinet har fått fra Ruter AS, så var ikke planen å finne ut om bussene kan overvåkes eller styres utenifra, men for å vise hvor raskt utviklingen innen elektronikken går. At flere og flere komponenter i en moderne buss blir oppdatert og programmert via nettskyer og internett. De ønsket også å lære om datasikkerheten i bussene og hvordan en kunne forhindre at hackere angriper elektronikken.

Men i media og blant både politikere og andre som er skeptiske, så kom det hele feil ut. Det ble helt bensin på et allerede godt opptent bål. De som allerede er skeptiske til produkter fra Kina fikk nå servert på sølvfat en rekke gode argumenter. Og politikere så sin store mulighet til å få belyst sine meninger om hvor farlig dette er. At en nå har fått bevist at Kina overvåker og kan fjernstyre bussene.

Flere politikere har fremmet ønske om å forby elektronikk og kjøretøy fra Kina. Dette begrunnes i at det ikke er sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Norge og Kina. Men produkter fra land vi er allierte med, som USA og Europa med flere er helt ok. Selv om også disse produktene er fult overvåket og oppkoblet til nett. Og selv om vi vet at kjøretøy fra både USA og Europa kan oppdateres og få redusert hastighet eller bli stanset av produsenten.

Hva var det nå Ruter AS egentlig fant?

Ruter AS har ifølge dem selv valgt to ulike busser av ulike årganger for å vise omverden at dagens busser er mer som en stor datamaskin å regne. De valgte ikke to like busser av samme årsmodell. Men for omverden oppfattes det som at de har ville vise verden at bussene fra Kina er mulig å fjernstyre, mens bussen fra Nederland ikke kan bli fjernstyret. Dette var ikke intensjonen fra Ruter AS ifølge dem selv.

Men nå er det slik både mediaverden og befolkningen flest oppfattet det slik. Og så startet svertekampanjen mot bussprodusenten Yutong, som helt uskyldig og uhviten ble trukket inn i saken. Over natten ble avisene og sosiale medier i hele Europa fylt opp med artikler om at bussene fra Kina kan fjernstyres og stanses. Flere krever at busser tas ut av drift, at en forbyr kjøp av kjøretøy fra Kina og så videre.

Det kan se ut som Ruter AS har tatt på seg en myndighetsrolle, noe de selv mener de ikke har. Men det er vanskelig for den vanlige mann i gata å forstå, eller kanskje ikke i Ruter AS sitt ønske å forklare nærmere hva det egentlige grunnen til denne testen var. Det kan se ut som det på mange måter var et ønske å få denne oppmerksomheten og negative synet mot Yutong og andre merker fra Kina. Kanskje en bevist propaganda med politisk baktanke?

Hadde Ruter AS valgt å ta to ulike bussmerker fra samme årsmodell, så ville denne testet fått et ganske så annerledes utfall. De ville funnet ut at den elektroniske arkitekturen er tilnærmet lik, og at også de europeiske bussene er oppkoblet til nettsky og internett. Og at også disse kan oppdateres, få redusert kraft eller overvåkes direkte fra produsent. Men disse er tross alt produsert i et land vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Som om det hjelper, når en hacker sitter og overstyrer bussen. Den hackeren tar ikke hensyn om bussen er en MAN eller en Yutong når det skal utføres noe kriminelt.

Yutong har til Bussmagasinet uttrykt sin frustrasjon over hvordan de har blitt fremstilt av både Ruter AS, politikere og media. De forklarer at deres elektroniske arkitektur er tilsvarende det en finner i busser fra for eksempel Daimler. Og at all data eies av bussens eier, ikke produsent. At de ikke på noen måte kan utføre endringer, oppdatering eller redusere bussens hastighet uten at eieren selv er involvert eller gjør det. De følger EU sine krav til datasikkerhet. Noe de er både grundig testet på og blir overvåket på av Europeiske myndigheter. På samme måte som enhver annen produsent, fra Europa, USA eller Asia.

Hva kan en lære av dette?

Jeg har i mange år vært tydelig på at anbudsprosessen kan være med å svekke de europeiske leverandørenes mulighet til å være med i konkurransen. Det er av flere grunner. Et vesentlig punkt er at dagens anbudsprosess favoriserer leverandører som kan gå lavest på pris. De favoriserer også leverandører som kan levere raskt og har flest mulige varianter i deres produktportefølje. Det er lite krav til kvaliteten på produktet og andre både miljø- og sikkerhetsfaktorer. Både materiellbeskrivelse og krav i anbudene settes av kollektivselskapene. Operatøren har dermed begrenset med muligheter til å gå ut over de krav som er satt. Og har ofte dermed begrenset med tilbud å jobbe med. Og for at operatøren skal ha mulighet til å drive økonomisk forsvarlig i anbudsperioden, så må en ofte gå for rimeligste alternativ.

Jeg mener også at Regjeringens krav om null-utslippsbusser er alt for strengt og kom noe for tidlig. Ikke alle produsentene var klare til å kunne bli med i konkurransen. Og sett med sikkerhetspolitiske øyne, så er ikke landet tjent med å gå helt over på batterielektrisk infrastruktur. Norge og verden ellers er sårbar når det kommer til strømnettet. I en krisesituasjon, så er det lett å lamme et samfunn ved å slå ut strømnettet. Dette er et viktigere spørsmål, enn om bussene kommer fra Kina, EU eller USA.