Kan bli landets største bussanbud
Innlandstrafikk er nå godt i gang med å planlegge busstilbudet i Mjøsområdet frem til 2040. Det kan medføre at administrasjonsselskapet lyser ut Norges største bussanbud målt i antall busser.
Det er avisen GD på Lillehammer som melder dette. Avisen refererer til Lars Baukhol som er seksjonssjef for kollektivtrafikken i Innlandet fylkeskommune.
Bakgrunn
Det er i dag tre store kontrakter i Mjøsområdet, eller Mjøsbyen som ofte brukes om området fra Hamer, opp til Lillehammer og sørover på andre siden av Mjøsa til Gjøvik/Raufoss. Kontraktene går ut om få år, Gjøvik-regionen i 2029, Hamar-regionen i 2030 og Lillehammer-regionen i 2031. Kontraktene omfatter i dag 232 busser og har en årskostnad på 475 millioner kroner. Litt over halvparten av utkjørt distanse i hele det store Innlandets fylke, Norges største etter sammenslåingen av Hedmark og Oppland for noen år siden, er i Mjøsbyen.
I neste kontraktsperiode trengs det etter alt å dømme 250 busser, og kraftige kostnadsøkninger gjør at den årlige kostnaden kan øke til mellom 750 og 800 millioner kroner. Dette er en trend vi kjenner igjen fra stort sett alle deler av landet.
For å få alt på plass til en ny anbudsperiode, må det være klart for utlysing av anbudene sommeren 2026.
Tre alternativer
Busskontraktene i Hamar-regionen og Gjøvik-regionen kjøres i dag av Vy Buss, mens i Lillehammer-regionen er det Connect buss som står for transporten.
Det skisseres tre alternativer for nye busskontrakter:
– Fortsette som i dag med tre kontrakter
– To kontrakter, en for Lillehammer-Gjøvik og en for Hamar-regionen
– En felles kontrakt for hele Mjøsbyen
Innlandet består geografisk av mye mer enn Mjøsbyen. I hele fylket er det 595 busser fordelt på 13 kontrakter og et budsjett for inneværende år på 964 millioner kroner.
Fordeler med felles kontrakt
Bakgrunnen for at fylkeskommunen nå vurderer en felles kontrakt for hele Mjøsbyen, er at området utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. En felles kontrakt gir større fleksibilitet, slik at man kan flytte busser etter behov. Det vil også gi muligheter for bedre utnyttelse av personell og vil trolig bidra til at det blir en større andel heltidsstillinger for sjåførene.
Arbeidsmarkedet vil bli enda mer «felles» i årene som kommer. Mjøssykehuset er vedtatt lagt til Moelv og er forventet å stå ferdig i 2032-33. Her blir det rundt 3.000 ansatte som etter alt å dømme kommer til å være bosatt rundt om i hele Mjøsbyen.
Utfordringer
Lars Baukhol og hans medarbeidere har i realiteten behov for ei stor krystallkule i planleggingen, for det er flere ukjente faktorer i bildet. En er det omtalte Mjøssykehuset i Moelv. Når det står klart, skal sykehusene i Hamar og Gjøvik legges ned, mens Lillehammer skal bestå. Vil helsepersonell fortsette å bo der de gjør i dag, aller vil mange bosette seg i Moelv-området?
En annen faktor er trafikken over Mjøsa. Mjøsbrua ved Moelv har altfor liten kapasitet allerede i dag og er sårbar for hendelser i trafikken. Ny Mjøsbru kommer, og det blir firefelts motorvei til nord for Lillehammer. Ny bru kommer imidlertid etter at Mjøssykehuset har kommet i drift, rett og slett fordi samferdselsmyndigheter og politikere på flere plan ikke har klart å jobbe effektivt nok.
En tredje utfordring er kraftig økende kostnader innenfor kollektivtransporten. Det er snakk om en økning på 50 prosent fra 2019 til 2024. Geografien er med på å gjøre kostnadssiden ekstra krevende. Bortsett fra Mjøsbyen er store deler av fylket ganske grissgrendt. Ikke noe fylke har så stor andel av skoleelever i buss eller drosje som innlandet, nærmere 22.000 av 52.000 elever. 76 prosent av et samlet budsjett går til skoleskyss. Dette er lovpålagt transport, så kommer man i en situasjon der det må kuttes, så må det skje i annet busstilbud.
Lars Baukhol legger ikke noe mellom i intervjuet med avisen GD: – Dette henger ikke sammen. Derfor må vi få mer penger fra Staten. Innlandet er også det eneste fylket som ikke har støtteordninger som gjør at det kan drives utvikling av kollektivtrafikken. Det gjør dette ekstra krevende, avslutter han.