Bussveien mellom Stavanger og Sandnes – historien om et milliardprosjekt
Et av Norges største kollektivprosjekter har vært planlagt i mange år, krevd omfattende inngrep i bymiljøet og kostet milliarder av kroner. Målet er å gjøre bussreisen mellom Stavanger og Sandnes raskere og mer pålitelig, men veien fram til ferdigstillelse har vært både lang og kostbar.
Bussveien på Nord-Jæren er et av de største samferdselsprosjektene i Rogaland. Ideen er å bygge et sammenhengende system med egne bussveier og prioriterte traséer, slik at bussene i mindre grad blir påvirket av køene på det ordinære veinettet.
Prosjektet skal knytte sammen Stavanger, Sandnes, Forus og andre viktige områder på Nord-Jæren. Det handler ikke bare om å få bussene raskere fram. Utbyggingen omfatter også holdeplasser, trafikksikkerhet, sykkelstier, fortau og endringer i byrommene langs traseen.
Planleggingen har pågått i mange år. Allerede i 2010 startet planarbeidet for deler av utbyggingen, og flere av strekningene har krevd omfattende regulering og samarbeid mellom kommunene, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen.
Bussveien er organisert som fire korridorer på til sammen rundt 50 kilometer. Hovedstrekningen mellom Stavanger sentrum og Sandnes sentrum er den første korridoren som bygges ut.
I tillegg kommer forbindelser mot blant annet Kvernevik, Tananger, Vatnekrossen og Sola. Disse delene har egne planer og framdriftsløp.
Hvorfor bygger man en egen bussvei?
Nord-Jæren har store trafikkstrømmer mellom boligområdene i Stavanger og Sandnes og arbeidsplassene på Forus. Når mange bruker bil på de samme strekningene, kan køene føre til forsinkelser også for kollektivtrafikken.
Bussveien skal løse flere utfordringer:
– Bedre framkommelighet: Bussene skal i større grad kunne kjøre uten å bli stående i bilkø.
– Mer punktlig kollektivtrafikk: Egne traséer og prioritering i signalanlegg skal gjøre reisetidene mer forutsigbare.
– Større transportkapasitet: Bussene skal kunne frakte mange mennesker på en effektiv måte.
– Bedre forhold for gående og syklende: Utbyggingen omfatter fortau, sykkelfelt og gang- og sykkelveier.
– Byutvikling: Gater og områder langs traseen skal tilpasses et mer kollektivorientert bymiljø.
Det er derfor mer presist å beskrive Bussveien som et omfattende transport- og byutviklingsprosjekt enn som en vanlig veibygging.
En lang vei fram mot åpningen
En av utfordringene har vært at Bussveien ikke bygges som ett enkelt anlegg. Prosjektet består av mange delstrekninger med ulike tekniske løsninger, reguleringsplaner og entrepriser.
Noen steder har det vært mulig å bygge egne bussfelt langs eksisterende veier. Andre steder har utbyggingen krevd nye underganger, omlegging av trafikken, flytting av ledninger og omfattende tilpasninger til eksisterende bebyggelse.
Dette har gjort det nødvendig å dele arbeidet opp i etapper.
I Sandnes har særlig sentrum vært krevende. Her skal den nye traseen gjennom et historisk bymiljø med eldre trehus og sjøhus. Planleggingen av traséen gjennom Strandgata startet etter et politisk vedtak i 2016.
For å gi plass til Bussveien uten å rive alle de berørte bygningene måtte seks bolighus flyttes. To sjøhus og et uthus ble demontert og gjenoppført, mens deler av to andre bygninger ble tilpasset den nye traseen.
Husflyttingen foregikk fra mars 2023 til oktober 2024. Arbeidet krevde tett samarbeid med vernemyndighetene for å bevare viktige deler av Sandnes’ historiske bymiljø.
Dette illustrerer hvorfor prosjektet har vært mer komplisert enn det kanskje ser ut ved første øyekast. Bussveien skal ikke bare gi plass til busser, men også fungere sammen med eksisterende gater, bygninger, næringsliv og boligområder.
Hva har Bussveien kostet?
Kostnadene er blant de mest omdiskuterte sidene ved prosjektet. Bussveien har over tid fått endrede kostnadsrammer, blant annet som følge av planendringer, behovet for tilpasninger og forsinkelser.
Det er samtidig viktig å skille mellom kostnaden for hele Bussveiprosjektet, kostnaden for strekningen mellom Stavanger og Sandnes og kostnaden for enkelte delprosjekter.
1. Hele prosjektet: Prognose på 14,6 milliarder kroner
I statsbudsjettet for 2026 oppgir regjeringen en styringsramme og en prognose for sluttkostnaden på 14,629 milliarder kroner for Bussveien. Styringsrammen er oppgitt inklusive merverdiavgift. Beløpet gjelder det samlede prosjektet og må ikke forveksles med kostnaden for bare strekningen Stavanger–Sandnes.
– Opprinnelig kostnadsramme i byvekstavtalen var 10,38 mrd. kostnadsgrunnlaget fra 2020, med ulike regler for merverdiavgift på riks- og fylkesvei.
Prognose for sluttkostnad i 2026 er 14,629 mrd. kr for hele bussveiprosjektet.
Statlig tilskudd til store kollektivprosjekter, omregnet til 2026-kroner var ca. 7,7 mrd. I statlig bidrag gjennom én av finansieringsordningene.
Kostnad for Forussletta–Stavangerveien ca. 750 mill. For ett konkret delprosjekt, målt i 2026-kroner.
Tallene må leses med forbehold om at de har forskjellige prisår og avgiftsgrunnlag. De kan derfor ikke sammenlignes direkte uten videre.
2. Hva var den opprinnelige kostnaden?
I byvekstavtalen fra 2020 ble kostnadene som lå til grunn for statlig finansiering, beregnet til 10,38 milliarder kroner i 2020-priser.
Fordelingen mellom de fire korridorene var slik:
Beregnet kostnad 2020:
– Stavanger sentrum–Sandnes sentrum 5,01 mrd.
– Stavanger sentrum–Kvernevik/Tananger 4,42 mrd.
– Sandnes sentrum–Vatnekrossen 660 mill.
– Forus–Sola sentrum–Stavanger lufthavn 290 mill.
Tallene er oppgitt i byvekstavtalen. Kostnadsgrunnlaget inkluderer forskjellige avgiftsregler for riksvei og fylkesvei, og tallene representerer ikke nødvendigvis endelig kostnad for hver korridor.
Dette viser at hovedstrekningen mellom Stavanger og Sandnes allerede i 2020 var beregnet å koste rundt fem milliarder kroner.
Det er likevel ikke riktig å sammenligne dette tallet direkte med prognosen på 14,629 milliarder kroner for hele prosjektet i 2026. Det siste beløpet omfatter flere korridorer, og prisnivået er forskjellig.
3. Hvorfor er Bussveien så dyr?
Det er flere grunner til at Bussveien koster langt mer enn en vanlig bussrute eller et enkelt bussfelt.
Bygging i tettbygde områder
Mye av traseen går gjennom områder hvor det allerede finnes boliger, næringsbygg, veier og annen infrastruktur. Det krever omfattende planlegging og tilpasninger.
Underganger og tekniske anlegg
Bussveien omfatter mer enn asfalt. Det bygges blant annet underganger, holdeplasser, signalanlegg og nye løsninger for gående og syklende.
Omlegging av eksisterende infrastruktur
Vann- og avløpsledninger, kabler og annen infrastruktur kan måtte flyttes eller bygges om. Dette gjør arbeidene mer kompliserte.
Grunnerverv og hensyn til eksisterende bebyggelse
Når en ny trasé skal gjennom etablerte byområder, kan det være nødvendig å kjøpe arealer, endre eiendomsgrenser eller tilpasse bygninger.
Forsinkelser og endrede planer
Prosjektet har vært forsinket i flere år. Regjeringen har tidligere opplyst at forsinkelsene har ført til at behovet for statlige bevilgninger har vært lavere enn planlagt i enkelte budsjettår.
Forsinkelser betyr ikke automatisk at hele kostnadsøkningen skyldes forsinkelsene. For å fastslå hvor mye hver faktor har bidratt med, må man undersøke kostnadsutviklingen i de enkelte delprosjektene.
Eksempel: Bussveien på Lura
Et konkret eksempel på kostnadsnivået er strekningen Forussletta–Stavangerveien på Lura i Sandnes.
Her startet byggingen i september 2023. Prosjektet omfatter blant annet:
– 1,6 kilometer bussvei.
– Omtrent én kilometer sidevei.
– 1,6 kilometer gang- og sykkelvei med fortau på begge sider.
– Tre større underganger.
– Nye løsninger for trafikkavvikling og bussholdeplasser.
Den vedtatte økonomiske rammen var 880 millioner kroner i 2026-priser, mens prosjektet ifølge Rogaland fylkeskommune kostet omtrent 750 millioner kroner. Det betyr at dette delprosjektet ble gjennomført innenfor den vedtatte rammen.
Eksemplet viser hvorfor det er viktig å undersøke de enkelte delprosjektene før man trekker konklusjoner om økonomistyringen for hele Bussveien.
Hvordan finansieres Bussveien?
Bussveien finansieres gjennom et samarbeid mellom staten og lokale aktører. Bymiljøpakken på Nord-Jæren er sentral i finansieringen, og bompenger inngår også.
I byvekstavtalen fra 2020 ble det lagt opp til at staten skulle dekke halvparten av kostnadene som inngikk i ordningen for store kollektivprosjekter. Det statlige bidraget ble da fastsatt til 5,19 milliarder 2020-kroner.
Senere ble det statlige tilskuddet økt. I statsbudsjettet for 2026 oppgis det samlede statlige bidraget gjennom tilskuddsordningen for store kollektivprosjekter til om lag 7,7 milliarder 2026-kroner. I tillegg kommer statlige midler gjennom andre ordninger, blant annet tilskudd til byområder.
Det er derfor ikke riktig å trekke det statlige tilskuddet fra prosjektkostnaden og automatisk regne resten som bompenger. Finansieringen består av flere ordninger, og bidragene må vurderes samlet.
Bussveien gjennom Sandnes sentrum
En av de mest synlige delene av prosjektet er traseen gjennom Strandgata i Sandnes.
Her har byggingen krevd omfattende tilpasninger til det historiske bymiljøet. Seks bolighus ble flyttet, mens sjøhus og andre bygninger ble demontert, gjenoppført eller tilpasset den nye traseen.
Den nye bussveien gjennom Strandgata ble markert åpnet 29. juni 2026. Fra 1. juli begynte bussene å kjøre der. Dermed ble strekningen gjennom Sandnes sentrum knyttet sammen med Bussveien videre nordover mot Hillevåg.
Åpningen er en viktig milepæl, men den betyr ikke at hele Bussveiprosjektet på Nord-Jæren er ferdig. Andre deler av korridor 1 gjenstår, og de øvrige korridorene har egne framdriftsplaner.
Hva får innbyggerne igjen for milliardene?
Det sentrale spørsmålet er om investeringene gir tilstrekkelig nytte for dem som bor og arbeider på Nord-Jæren.
Prosjektet er ment å gi flere fordeler:
Kortere og mer forutsigbare bussreiser. Egne traséer skal redusere påvirkningen fra biltrafikken og gjøre det lettere å holde rutetidene.
Bedre tilgang til arbeidsplasser. Forus er et viktig arbeidsområde mellom Stavanger og Sandnes. Et mer pålitelig kollektivtilbud kan gjøre det enklere å reise dit uten bil.
Bedre forhold for syklister og fotgjengere. Nye gang- og sykkelveier og tryggere kryssinger inngår i flere av utbyggingsprosjektene.
Endringer i bymiljøet. I Sandnes sentrum skal mindre biltrafikk og nye løsninger for kollektivtransport bidra til å gi mer plass til mennesker og byliv.
Men investeringskostnaden alene forteller ikke om prosjektet har vært vellykket. Det krever også kunnskap om hvor mange som bruker Bussveien, hvordan reisetidene utvikler seg, om bussene blir mer punktlige, og hvor mye biltrafikken påvirkes.
Det er derfor nødvendig å skille mellom prosjektets mål og dokumenterte resultater etter at anlegget er tatt i bruk.
Et historisk samferdselsløft med en høy prislapp
Bussveien mellom Stavanger og Sandnes er resultatet av mange års planlegging og en omfattende satsing på kollektivtransport på Nord-Jæren.
Prosjektet har møtt utfordringer knyttet til regulering, tett bybebyggelse, kulturminnevern, tekniske anlegg og framdrift. Samtidig har utbyggingen gitt nye holdeplasser, underganger, gang- og sykkelveier og endringer i flere byområder.
I 2026 er prognosen for den samlede Bussveien på Nord-Jæren 14,629 milliarder kroner. Dette er kostnaden for det samlede prosjektet, ikke bare for strekningen mellom Stavanger og Sandnes.
Den endelige vurderingen av investeringen vil avhenge av hva regionen får igjen for pengene: bedre framkommelighet, mer pålitelig kollektivtransport og et transportsystem som fungerer for en voksende befolkning.
Bussveien er dermed både et stort ingeniørprosjekt, et byutviklingsprosjekt og en langsiktig investering i hvordan mennesker skal reise på Nord-Jæren.
Snart kommer nye busser
I forbindelse med den nye bussveien så har kolumbus sammen med operatør og produsenten utviklet en unike leddbuss. Bussen har en frontdesign som kan minne om en trikk. I tillegg har den spesiell dekor og farger som skiller de fra andre lokalbusser.
Bussene er bygget hos Yutong og er batterielektriske.







