Alle artiklerNyheter

Bra oppgang for buss i Europa i 2025

Den helårlige registreringsstatistikken for 2025 viser en bra oppgang for busser i Europa, mens både vare- og lastebiler har tilbakegang.

Det er statistikken fra ACEA, bransjeorganisasjonen for europeiske bilprodusenter, som viser dette. Med Europa menes da EU-landene pluss EFTA-landene Island, Norge og Sveits pluss Storbritannia.

I alt ble det registrert 49.695 busser over 3,5 tonn, mot 46.019 året før, en oppgang på 8,0 prosent. Veksten kommer på dieselbusser med 2,9 prosent (31.311 mot 30.430 i 2024) og batterielektriske busser med hele 44,6 prosent (fra 8.896 i 2024 til12.880 i fjor). Hybride busser har gått ned med 25,1 prosent og grupperingen Andre, som blant annet inneholder brenselcellebusser og gassbusser, er ned 8,9 prosent fra 2024 til i fjor.

Det er selvsagt store forskjeller fra land til land. Størst vekst fra 2024 til 2025 finner vi i Sverige med 149,0 prosent, Ungarn med133,4 prosent og Slovenia med 42,3 prosent økning. Noen land har også tilbakegang fra 2024 til i fjor. Den er størst i Latvia med 60,9, Estland med 41,7 og Tsjekkia med 38,2 prosent.

Når det gjelder overgang til batterielektriske busser, er variasjonene fra land til land mye større, sterkt avhengig av hvilket nivå hvert enkelt land befinner seg på når det gjelder elektrifisering av busstrafikken. Derfor strekker det seg fra en økning på massive 3.150 prosent i Ungarn, fra 2 elbusser i 2024 til 65 i fjor, til en tilbakegang på 62 prosent i Luxembourg, fra 242 til 92 enheter. Men det er klart at tidspunktet for inngåelse av nye anbud spiller veldig sterkt inn, spesielt når det gjelder elektriske busser.

Norden

Også i Norden er variasjonene fra land til land stor. Vi har allerede vært inne på den kraftige veksten i Sverige på 149 prosent for busser generelt. Uttrykt i antall enheter fra 783 i 2024 til 1.950 i fjor. Her er det vekst over hele linje, dieselbusser fra 521 til1031 enheter (pluss 97,9 prosent), batterielektriske fra 248 til 898 kjøretøy (pluss 262,1 prosent) og «Andre» fra 14 til 21 enheter (pluss 50 prosent). Her skal det kommenteres at en god del av den sterke veksten skyldes forskyvelse av store bussleveranser fra 2024 til 2025.

Norge hadde en fremgang på 16,1 prosent, fra 858 enheter i 2024 til 996 i fjor. Her ser vi en kraftig dreining fra dieselbusser til batterielektriske. I 2024 ble det registrert 480 dieselbusser og 364 i fjor, en tilbakegang på 24,2 prosent. Men batterielektriske busser økte fra 364 til 599 prosent, en fremgang på 64,6 prosent. Videre ble det registrert 12 gassbusser i 2024 og 33 i fjor, en økning på175 prosent. Norge er ett av få land som nå registrerer flere batterielektriske busser enn dieselbusser.

Danmark ligger nesten på nullvekst fra 2024 til i fjor. Busser totalt økte fra 577 til 588 enheter, en vekst på 0,5 prosent. Dieselbussene gikk tilbake med 11,1 prosent, fra 190 til 169 enheter. De batterielektriske økte med 7,9 prosent, fra 381 til 411 enheter. Danmark er også ett av få land som registrerer flere batterielektriske busser enn dieselbusser.

Men dermed er det slutt på den positive utviklingen i Norden. Finnene opplevde en tilbakegang 25,1 prosent, fra et totalmarked på 561 enheter i 2024 til 420 i fjor. Av dieselbusser var det en liten fremgang, fra 241 til 252 enheter, pluss 4,6 prosent. Det var også en fremgang for «Andre» (trolig gassbusser), fra 1 buss i 2024 til 20 i fjor. Det gir en oppgang på svimlende 1.900 prosent, men selvsagt fra et så lavt nivå som nesten mulig. Men det betyr at hele nedgangen gikk på batterielektriske busser i Finland, fra 319 til148 enheter, en tilbakegang på 53,6 prosent.

Minstemann i Norden, altså Island, operere selvsagt med små tall. Totalt hadde islendingene en tilbakegang på 5,1 prosent, fra 198 enheter i 2024 til188 i fjor. Hele tilbakegangen falt på dieselbusser som hadde en tilbakegang på13,6 prosent, fra191 til165 enheter. Ett sted måtte det altså være vekst, og det er for elbusser. De batterielektriske økte fra 7 enheter i 2024 til 23 i fjor, en økning på 118,6 prosent.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.