Bør Bus Nordic pusses opp?
Unødige kjøretøykrav koster milliarder som man egentlig ikke får noe igjen for. Det mener bransjeorganisasjonen Sveriges Bussföretag i en rapport som nylig er offentliggjort. Det ville ikke forbause oss om det som fremkommer i rapporten, også gjelder her i landet.
Den første versjonen av den nordiske standarden Bus Nordic kom i 2018 som et samarbeid mellom bransjeorganisasjoner for kollektivtrafikk og hovedstadsregionene i de nordiske landene. Hensikten var å enes om en mest mulig felles standard for busser i kollektivtrafikk, særlig i de tettest befolkede områdene. Dette skulle i utgangspunktet gi rimeligere kjøretøy og muligheten til å benytte busser på tvers av anbudsområdene.
Men fra starten av har det eksistert opsjoner og muligheter for særtilpasninger. Dette har ført til at busser ofte blir tilpasset lokale ønsker i større grad enn det som var intensjonen med Bus Nordic. Sveriges Bussföretag, som altså er en av bransjeorganisasjonene bak Bus Nordic, mener derfor at tiden er inne for å stramme opp standarden.
– Bransjen var ikke moden for å sette en tydelig og avgrenset standard. Men fleksibiliteten koster. Kanskje er det nå på tide med et neste skritt, skriver Sveriges Bussföretag i sin nya rapport ”Miljarder slösas på onödiga fordonskrav”.
Siden 2018 har mye endret seg. Vi har lagt bak oss en pandemi og det er fortsatt en krig i Europa som begge deler har medført en betydelig kostnadsøkning innenfor kollektivtrafikken.
Det viser seg i praksis at dyre særkrav for busser i et område ikke nødvendigvis gjør at folk velger å ta bussen. Ifølge rapporten er de ti viktigste faktorene for å få folk til å ta bussen er disse:
– Nærhet til holdeplass
– Hyppige avganger/kort ventetid
– Punktlighet og pålitelighet
– Konkurransedyktig reisetid
– Lavere kostnad mot personbil
– Komfort og bekvemmelighet
– Begrenset tilgang med personbil/dyr parkering
– Hensynet til miljøet
– Enkel overgang mellom transportmidler
– Sosioøkonomiske faktorer (husstander uten bil, yngre personer og lave inntekter)