Batterielektrisk 2,4 ganger mer energieffektivt enn hydrogen

Det har vært utført flere studier som viser at batterielektrisk drift er vesentlig mer energieffektivt enn hydrogenfyrte brenselceller. Dette bekreftes av en fersk italiensk studie hvor batterielektrisk drift har vært sammenlignet med brenselcelledrift i bybusser. Men dette er altså dagens situasjon.

Studien er basert på data samlet fra 21 batterielektriske og brenselcellebusser i den italienske provinsen Sør-Tirol med 535.000 innbyggere. Av de 21 bussene er 16 drevet med brenselceller mens de resterende fem er batterielektriske. De brenselcelledrevne er 12 Solaris Urbino 12 Hydrogen og fire Mercedes-Benz O530 Citaro Fuel Cell Hybrid, mens de fem batterielektriske er tre Solaris Urbino 12 Electric og to Solaris Urbino 18 Electric (leddbusser). Innsamling av data har skjedd i perioden januar 2021 til april 2022.

Man har blant annet registrert energiforbruket pr. 100 km på de fire typene busser. Resultatet er følgende:
Solaris Urbino 12 Hydrogen: 310,24 kWh/100 km
Mercedes O530 Citaro Fuel Cell Hybrid: 335,75 kWh/100 km
Solaris Urbino 12 Electric: 137,0 kWh/100 km
Solaris Urbino 18 Electric: 153,8 kWh/100 km

Videre har studien sett på driftskostnader regnet i euro pr. km. Da finner man følgende:
Solaris Urbino 12 Hydrogen: 1,23 €/km
Mercedes O530 Citaro Fuel Cell Hybrid: 1,26 €/km
Solaris Urbino 12 Electric: 0,53€/km
Solaris Urbino 18 Electric: 0,58€/km

På bakgrunn av dette har forskerne konkludert med at de batterielektriske bussene i snitt er 2,4 ganger mer energieffektive enn de hydrogendrevne.

Fordeler og ulemper

Forskerne har også listet opp de viktigste fordelene og ulempene med de to driftsformene.

Fordeler med batterielektriske busser:
Lave driftskostnader
Ingen utslipp
Støysvak drift

Ulemper:
Lang ladetid
Høye startkostnader
Begrenset rekkevidde

Fordeler med brenselcellebusser:
Lang rekkevidder
Raskt tanking
Ingen utslipp

Ulemper:
Høyere driftskostnader
Manglende fylleinfrastruktur for hydrogen
Utfordrende vedlikehold

Forskerne peker på at det er dagens situasjon man har registrert og at det kommer til å skje en betydelig utvikling både innenfor batterielektriske og brenselcelledrevne busser i årene som kommer.

Batterielektriske

Innenfor batterielektriske kjøretøy generelt er det forventet bedre, billigere og lettere batterier og forbedrede lademuligheter. Kommende megawattlading vil dessuten få ned ladetiden til et mer akseptabelt nivå enn i dag.

Brenselceller

Innenfor brenselcelledrevne kjøretøy er bildet mer komplekst. I den nevnte studien finner vi Solaris Urbino 12, både som batterielektriske og brenselcelledrevne busser. Fremdriftsmessig er de like, med samme type elmotor. Men der de batterielektriske får sin energiforsyning fra en eller annen form for kontakt, har de brenselcelledrevne i tillegg en brenselceller som skaper strøm gjennom reaksjon mellom hydrogen og oksygen.

Det er først og fremst brenselcellen som gjør at kostnaden er større for slike busser. Den er foreløpig relativt dyr i produksjon og har en lavere virkningsgrad som gjør at kjøretøyet må tilføres mer energi, her i form av hydrogen, enn et rent batterielektrisk kjøretøy. Dessuten er det utfordringer når det gjelder vedlikehold og levetid.

Samtidig vet vi at det jobbes iherdig fra en lang rekke aktører for å få opp virkningsgraden og levetiden på brenselceller. Det er bare fremtiden som vil vise resultatet av dette arbeidet.

Bildet: Solaris Urbino 12 er med i studien både som rent batterielektrisk og som brenselcellebuss. Det er først og fremst brenselcellen som skiller de to fra hverandre.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.