Bare bussene som øker
Det er bussene, og kun de, som utgjøre lyspunktet i nimåneders-statistikken fra ACEA, bransjeorganisasjonen for europeiske kjøretøyprodusenter.
La oss ta det verste først, så blir det litt hyggeligere etterpå. Lastebilene i alle størrelser gikk tilbake med 9,9 prosent de første tre kvartalene i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Det var litt bedre for varebil som gikk tilbake med «bare»8,5 prosent i Europa. Med Europa menes da EU-landene pluss EFTA-landene Island, Norge og Sveits pluss Storbritannia.
Hvis noen av våre lesere også leser fagtidsskrifter fra andre land, kan man se litt andre tall enn det vi navner her. Våre kolleger innenfor EU har ofte en tendens til å droppe det som er utenfor. Forståelig når det gjelder små-landene i EFTA. Totalt uforståelig når man ser bort fra Storbritannia, ett av de største nyttekjøretøymarkedene i Europa. Innenfor busser er det bare tyskerne som er større enn britene.
Det eneste som er positivt når det gjelder vare- og lastebiler, er at den elektriske andelen øker, i noen land betydelig. Men mye mindre enn busser.
Positivt for bussene
De totale registreringene for busser i årets ni første måneder havnet på 37.638 enheter, mot 34.917 året før, en økning på 7,8 prosent. Dieselbussene viser fortsatt vekst, men bare på 2,9 prosent. Det er de batterielektriske som driver veksten. En økning fra 6.146 enheter i 2024 til 9.346 i år gir en vekst på hele 52,1 prosent. Både hybride busser og gruppen «Andre», i hovedsak brenselcellebusser og gassbusser, går tilbake. Regner man litt mer på tallene, ser man at batterielektriske busser nå utgjør så godt som fjerdeparten av registreringene.
Utviklingen i de forskjellige landene varierer veldig. Slik blir det gjerne når anbud styrer store deler av buss-salget i det meste av Europa.
I Norden
Sverige står i en særstilling i hele Europa når det gjelder utvikling regnet i prosent. Her i landet best, både når det gjelder totalmarkedet og elektriske busser. Totalt ble det registrert1538 busser, mot 517 året før, en økning på hele 197,5 prosent. Men det er ikke noe mot økningen innenfor batterielektriske busser, fra 89 i 2024 til 698 i år. Midt oppe i dette er det også oppsiktsvekkende med en økning av dieselbusser på 97,3 prosent og gassbusser med 61,5 prosent, men sistnevnte fra et lavt nivå som lett gir store prosenter.
Men det er et spesielt bakteppe her. Flere produsenter med store ordre fra Sverige hadde enorme leveringsproblemer i 2024. Det ga lave volumer i fjor og tilsvarende høye i år.
Noe av det samme gjelder for Norge, hvor totalmarkedet havnet på 996 enheter årets ni første måneder, mot 716 i samme periode i fjor. Det er en økning på 39,1 prosent. Men elbussene økte med mye mer, 101,7 prosent, og i antall fra 297 i fjor til 599 i år. Her vet vi at noe av årsaken er det samme i Sverige, nemlig leveranser som uteble i fjor. Også gassbussene har hatt en økning, fra 10 i 2024 til 33 i år. Og så ser vi at dieselbussene har gått tilbake fra 408 til 364, altså et minus på 10,8 prosent.
I Danmark havnet totalmarkedet i år på 439 enheter, en mindre enn i fjor. Men vi ser en klar vridning fra diesel til strøm. Dieselbussene gikk tilbake fra 168 til138 enheter, minus17,9 prosent, mens elbussene økte fra 266 til301, en fremgang på13,2 prosent.
Finland har nedgang over hele fjøla, med unntak for gassbusser som økte fra 1 til 21. Små tall, og da betyr ikke en økning på 2000 prosent så mye. Dieselbussene gikk tilbake med 4,6 prosent, fra196 til 187 prosent. Og så gikk elbussene tilbake med hele 55,8 prosent, fra 278 til123. Mest trolig er det effekten av anbud som slår til her.
Det lille islandske markedet gikk ned fra 159 til 158 enheter. Av dette var 3 elbusser i fjor og 8 i år.