– Mange jobber gratis
På rutebilstasjonen i Kristiansand står det to streikevakter som gjør det de kan for å sikre bedre arbeidsforhold og lønn til nåværende og kommende bussjåførgenerasjon. I tillegg vil de ha slutt på alt gratisarbeidet.
Lørdag morgen ble busstreiken trappet ytterligere opp. Da ble bussjåfører i Vestland, Trøndelag, Rogaland og Finnmark tatt ut i streik. Hele 8500 bussjåfører over hele landet har nå parkert bussene og gått ut i den mest omfattende busstreiken siden 90-tallet.
«Vi har blitt lovet en lønn på linje med en industriarbeider nå i 13 år. Nok er nok», sier tillitsvalgt i avdeling 9 hos Yrkestrafikkforbundet, Rune Martinsen. han står streikevakt sammen med sjåførkollega Senad Fakic.
«Nå må vi ta igjen etterslepet og få en lønning det går an å leve av. Grunnlønnen er i dag på 360.000 kroner, ikke 450.000 som NHO påstår at den er. En kan ikke medregne alle tilleggene når en snakker grunnlønn», sier Martinsen oppgitt. Martinsen representerer de ansatte i Vy buss på linjene VY190, VY710 og Valdresekspressen. Der er det stor enighet i at de skal kjempe til de har fått en tilfredstillende lønnsøkning og bedre tid på morgenen til å ta sikkerhetskontroll.
Lite har skjedd på 13 år
I 2006 ble Bussbransjeavtalen utarbeidet og året etter godkjent. Den ble grunnlaget for en tryggere fremtid for bussjåførene. Fra 2007 ble det slutt på lokale lønnsforhandlinger, en lønn på linje med en industriarbeider, ordnede arbeidstid og forhold. Men siden da, nå 13 år etter har veldig lite skjedd.
«Det som er trist er at en ikke lenger kan ha lokale lønnsforhandlinger. Men for ledelsen er det helt ok, skal en tro media. Det er i dag veldig stor lønnsforhold mellom bussjåførene som faktisk utfører den viktigste oppgave, og opp til ledelsen i selskapet», sier han og viser til debatten på NRK for noen dager siden. Her ble det klart at lederene i de store busselskapene, slik som Vy Buss, Boreal, Tide Buss med flere tjener rundt 3 millioner kroner årlig. Ti ganger så mye som grunnlønnen er for en bussjåfør.
Corona-kortet?
Flere har gått ut i media med påstander om at organisasjonene har benyttet det såkalte Corona-kortet ved å gå ut i streik nå. Dette avviser Martinsen.
«Vi begynne å snakke om dette som et av flere virkemidler allerede i februar. Da var det få som i det hele tatt hadde hørt om et virus som dette. Planen var å ha lønnsforhandlingene i april, men da var situasjonen så ille at vi ble enige om å flytte den til høsten. Ingen kunne spå hvordan pandemien skulle bli etter sommeren. Alle tallene og forholdene tilsa en bedret situasjon. Så dette er ikke knyttet til pandemien», sier Martinsen som også kan vise til at helsemyndighetene har vært ute i media å bekreftet at streiken ikke er til fare for liv og helse foreløpig.
Mange jobber gratis
«Det er også viktig å påpeke at mange av oss jobber gratis. Ofte er det delskift hvor en kjører i rushtrafikken på morgen og ettermiddag med noen timer fri midt på dagen. Mange kan ikke kjøre hjem eller gjøre andre ting i denne tiden. Derfor ser en ofte at de sitter å drikker kaffe på venterommet ulønnet frem til skiftet starter igjen», sier Martinsen.
«Jeg kjenner flere som ikke har råd til å kjøre bilen hjem etter første delskift. De har for lav årslønn til å kunne benytte bilen, betale for drivstoff og bomavgift», legger kollega Fakic til.
«Og når en har så lange skift opplever en ofte å møte trøtte og slitne på jobb ut på ettermiddagen. Det gir iallefall ikke en trygg og sikker reise. Det er viktig at vi bussjåfører er utvilte og klare for nye timer bak rattet», sier Fakic.
«Vi er klare for å igjen møtes til forhandlinger, og vi diskuterer gjerne. Men vi finner oss ikke i småbeløp. Det må være et tilbud som er verdt å se på, og som verdsetter den viktige samfunnsoppgaven vi faktisk utfører.