Kan spare 170 millioner i året med ny busstandard

I dag fikk Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen overrekt den nye norske busstandarden NS11050 Persontransport. Om alle fylkeskommuner og kollektivselskaper tar denne i bruk, kan samfunnet spare opp mot 170 millioner i året.

I nær 20 år har importørene av busser forsøkt å få frem en standard på bussmateriell. Og før det, da det var bussproduksjon i Norge, så forsøkte de norske bussfabrikkene å enes om en standard. Men hele tiden så møtte de motstand hos kjøperen.

I dag er all kollektivtransport mer eller mindre anbudsutsatt. Det vil si at Kollektivselskapene setter føringer på hva og hvordan bussmateriellet skal se ut og inneholde. Ofte da med særløsninger på bussene som har både fordyret dem og låst de i fra å kunne benyttes på andre linjer.

Bussmateriellet har også blitt vesentlig dyrere med årene, da produsentene har måtte forholde seg til lokale krav og spesifikasjoner, fremfor en mer nasjonal, om ikke internasjonal standard.

I 2015 klarte bransjen sammen med Standard Norge å sette ned en arbeidsgruppe med fagfolk fra alle ledd i prosessen. Tungbilgruppen hos Bilimportørenes Landsforbund, innkjøper, fylkeskommuner, kollektivselskaper, NHO Transport og andre viktige aktører klarte endelig å samles rundt et bort. Og med støtte fra for eksempel Enova, kunne arbeidet starte.

Standard Norge ønsket ikke å lage den norske standarden unik og for krevende, men ønsket å benytte den Europeiske og nordiske standarden som utgangspunkt. Og det ble også gjort klart at de heller ikke ønsket å gå for detaljer. Men overlate enkelte detaljer til kollektivselskapet.

Uansett så var målet for gruppen å utarbeide en mail som kunne legges til grunn ved alle anbudsprosesser innen bussmateriell i Norge. Der det i dag finnes godt over 100 ulike modeller ønsket gruppen å få dette ned til rundt 13-14 modeller.

– Vi ønsker med den nye busstandarden NS 11050 å effektivisere innkjøp av buss og få mer buss for pengene, sier Jacob Melhus fra Standard Norge.

Han viser til at det i dag snakkes om over 100 ulike modeller av busser som i dag benyttes i kollektivtransporten. Og at en ikke så lett kan flytte en buss fra en region til en annen.

– Bussene er i dag så lokal tilpasset at en ikke kan benytte den i andre regioner. Dette er ikke miljømessig forsvarlig eller økonomisk lønnsomt, sier han og legger til at målet er at flest mulig, om ikke alle, benytter seg av den nye standarden når de skal kjøpe inn nytt materiell.

Overrekt Samferdselsministeren
Den nye standarden ble offisielt overrekt Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han har lang erfaring med bussbransjen, da hans far var disponent på Sirdalsruten.

– Jeg fikk selv føle på kroppen hvordan en spesifiserte bussene for den lokale kjøringen. Da Sirdalsbussen kjøpte opp Kvina Bilruter, så var deres busser grønne og våre hvite og røde. Og slik skulle det være, i følge Kvina Bilruter sine ansatte, forteller Solvik-Olsen som legger til at det på sikt ble en endring på dette.

– Så derfor håper jeg at flest mulig vil benytte denne standarden frivillig. Jeg kan ikke kreve at den brukes, men oppfordrer til det, sier han og mener dette både vil gi mer buss for pengene og øke statusen å ta buss.

– Vi har alle en smarttelefon i dag. I følge Rute AS så har 98 prosent av deres reisende en smarttelefon. Dette åpner opp for nye muligheter når det gjelder kollektivtransporten. Dette har den nye standarden tatt høyde for og vi skal jobbe for å gjøre det til høystatur å ta bussen, sier Solvik-Olsen.

Vil hjelpe kollektivselskapene
NS 11050 vil ikke bare hjelpe kollektivselskapene, fylkeskommunene og andre i å utforme bussen best mulig. Den vil også spare samfunnet for store pengesummer.

– Vi har regnet grovt på hva innkjøper og kollektivselskap kan spare i året ved å benytte denne nye standarden. Og det er ikke småpenger vi snakker om, forteller Tore Lillemork fra Bilimportørenes Landsforbund.

– Om en regner med å spare 10 prosent på hver buss, og det skal kjøpes inn 1700 busser bare i 2019. Så snakker vi da om en besparelse på 170 millioner kroner, eller 200.000 per buss, som da kan brukes på mer buss, sier Lillemork og legger til at det ikke bare er penger på innkjøp en vil spare. En vil også kunne benytte bussene lenger i samme distrikt eller i andre områder inn- som utland.

Og NS 11050 tar høyde for lenger bruk av bussmateriellet enn det en ser i dag. I tillegg til at bussene blir mer standard, så ønsker de også at bussene skal kunne benyttes lengre ved små endringer på utslipp. En Euro V eller eldre kan bygges om for å tilfredsstille strengere krav til utslipp og dermed få et forlenget liv i forsteder, som et eksempel. Men fra 2027 må alle brukte busser tilfredsstille minst Euro VI kravene, om ikke bedre.

Standarden tar også høyde for mer bruk at alternative drivstoff som HVO, Biogass, elektrisk og hydrogen. Og her har Enova i dag flere støtteordninger for kjøretøy og infrastruktur på elektrisk- og hydrogen.  Enova har oppe til vurdering om også busser og infrastruktur for Biogass skal kunne få støtte i fremtiden.

– Enova kan støtte prosjekter på elektriske busser og busser på hydrogen. Vi gir støtte også til infrastrukturen til dette. 40 til 50 prosent av kostnaden kan det søkes om, sier Merete Knain fra Enova.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.