110 omkom i trafikken

14 har mistet livet i en trist desember-trafikk mot seks i 2018, viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.

Ingen barn omkom

For første gang i moderne tid omkom ingen barn i trafikken.

– Ingen barn under 16 år omkom i 2019. I 1970 omkom 101 barn under 16 i trafikken. Utviklingen har gått rette veien i mange år. Vi er flinke til å sikre våre barn i bil. Jeg skulle ønske vi er like flinke å sikre de voksne. Våre analyser av dødsulykkene viser at 33 prosent av alle som omkom i en bil ikke har brukt sikkerhetsbelter. Mange av disse ville ha reddet livet om de hadde brukt sikkerhetsbelte, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.  

– Selv om tendensen er at det er stadig tryggere på veiene og at Norge ligger i verdenstoppen, er dette langt mer enn tall og statistikk. Vi er ikke fornøyd med at vi ikke får dødstallene ytterligere ned. Bak hver eneste ulykke er det en tragedie som rammer familie, venner, kolleger og lokalsamfunn, sier Hovland.

Flest i Nordland
Flest dødsulykker i 2019 har det vært i Nordland. Som har gått fra fem dødsulykker i 2018 til 16 i 2019.

Bak følger Akershus (14), Trøndelag (11) og Møre og Romsdal (10).

Finnmark, Oslo og Aust-Agder hadde færrest dødsulykker med en drept.

Vegvesenets foreløpige tall viser at 80 menn og 30 kvinner omkom i trafikken i 2019.

– Årsakene til dødsulykkene er flere og sammensatte. Men fortsatt ser vi en overrepresentasjon av godt voksne menn med for stor fart som omkommer i møte- og utforkjøringsulykker. Over halvparten av alle omkomne, er menn over 45 år, sier Hovland.

60 av de trafikkdrepte omkom i personbil, 16 på motorsykkel (inkludert lett-mc),14 som fotgjengere og seks syklister.

Likevel bekymret
– Vi er selvsagt glad for rekordlave tall. Men dette er ingen hvilepute. Hver alvorlig ulykke er en for mange, sier Hovland.

Antall drepte i trafikken har ligget mellom 106 og 110 de tre siste årene og vegdirektøren er alvorlig bekymret for at vi ikke får antall drepte i trafikken ytterligere ned. Det samme gjelder også for antall hardt skadde i trafikken, der utviklingen de siste årene bare har vist en svak positiv tendens.

– Vi har ambisiøse mål satt av Stortinget. Kampen mot trafikkdøden og alvorlig skadde i trafikken fortsetter med uforminsket styrke. For å nå målene framover krever dette en målrettet innsats fra alle gode aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. Fortsatt blir mange hundre mennesker drept eller skadd for livet i vegtrafikken. Videre nedgang kommer ikke av seg sjøl. Vi skal gjøre vårt for at det skal bli færre som skal oppleve å miste noen eller bli alvorlig skadd i trafikken, sier vegdirektøren.

Sikrest i Europa

I de fire siste årene er Norge det sikreste landet i Europa når det gjelder trafikksikkerhet. Vi vil også i 2019 være blant de sikreste landene i Europa.

– Våre resultater vekker internasjonal oppmerksomhet. Norge er blitt et land som andre landene ser til. Vi har jobbet målrettet og kunnskapsbasert i mange år. Vi skal fortsette med kampanjearbeid, kontroller langs vei, bedre trafikkopplæring og sikre nye og oppgraderte veier, sier vegdirektøren.

Omkomne i trafikken har hatt en positiv trend siden 1970, da 560 ble drept på veiene. Tar man med at dagens trafikkmengde er 3,4 ganger høyere, skulle over 1.900 ha omkommet i trafikken dersom vi hadde samme risikoen som i 1970.

Fortsatt kamp

Statens vegvesen lover fortsatt storsatsing mot trafikkdøden og alvorlig skadde i trafikken.

– Vårt viktigste våpen er kunnskap. Vi rykker ut og analyserer alle dødsulykkene. Dette gir både oss og andre svært nyttig kunnskap om årsaker og forhold som bidrar til alvorlige trafikkulykker. Denne kunnskapen gjør at vi kan sette inn tiltak som vi vet virker og som har stor effekt. Det finnes dessverre ingen «quick fix» på dette området. Arbeidet vil fortsette systematisk og langsiktig på bred front med uforminsket styrke, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.