50 prosent høgare satsing enn i 2018

Regjeringa foreslår å bruke over 3,7 milliardar kroner til tiltak som vil betre transportkvardagen i dei ni største byområda. Pengane skal nyttast til betre kollektivtransport, tiltak langs riksvegane og tilskot til infrastruktur i store kollektivprosjekt. Midlane skal inngå i bymiljøavtaler, byvekstavtalar eller belønningsavtalar. Denne løyvinga er nær 50 prosent høgare enn i 2018-budsjettet.

– Byane våre veks. Fleire reisande og meir godstrafikk vil skape kø og trengsel på vegane om vi ikkje klarer å tilby gode og fleksible alternativ. Målet er å skape løysingar som er så gode at færre ønskjer å bruke personbil på kvardagsreisene i byområda. Det betyr effektiv transport for pendlarane og betre kvardagsreiser for oss andre, seier samferdselsminister Jon Georg Dale.

1,5 milliardar kroner til store kollektivtransportprosjekt
Regjeringa legg mykje pengar i å delfinansiere utviklinga av det lokale kollektivtilbodet i dei fire største byområda. Det skjer gjennom bymiljøavtaler og byvekstavtalar med staten. Det er frivillig for byområda å delta, men avtalene utløyser ekstra midlar frå staten til oppgåver som eigentleg ikkje er statlege. Byområda forpliktar seg til finne verkemidlar slik at veksten i persontransporten skjer i form av kollektivtransport, sykling og gåing og ikkje med personbil.

Regjeringa vil bruke 1 532 millionar kroner i tilskot til store kollektivprosjekt i dei fire største byområda gjennom bymiljøavtaler og byvekstavtalar:

   391 millionar kroner til Fornebubanen i Oslo og Akershus

    5 millionar kroner til Metrobussen i Trondheim

    962 millionar kroner til Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen

    174 millionar kroner til Bussveien på Nord-Jæren

– Med denne 50/50-ordninga tek staten halvparten av rekninga for utbygging av store kollektivtransportprosjekt i dei fire største byområda som vel å inngå ei bymiljø- eller byvekstavtale. Satsinga er nær ei dobling, seier samferdselsministeren.

Tiltak for betre kollektivtransport, sykkel og gange
Det er sett av 771 millionar kroner til belønningsmidlar i bymiljøavtaler og byvekstavtalar. Desse midlane går i hovudsak til dei fire største byområda:

    280 millionar kroner til Oslo og Akershus

    170 millionar kroner til Trondheim

    200 millionar kroner til Bergen

    100 millionar kroner til Nord-Jæren

I tillegg foreslår regjeringa 659,7 millionar kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksvegar i dei fire største byområda.

Regjeringa foreslår også 752 millionar kroner til belønningsavtalar innanfor Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda. Det er dei fem minste av dei ni byområda som i hovudsak får desse midlane. I 2018 har Kristiansand, Grenland, Buskerudbyen, Tromsø og Nedre Glomma belønningsavtalar. Regjeringa vil legge til rette for at forhandlingar om byvekstavtalar kan starte opp så raskt som mogleg i de byområda som ønskjer det. Lokalpolitiske vedtak må først vere på plass.

Jernbanen
Ein viktig del av satsinga på kollektivtransport er jernbanen. Regjeringa foreslår om lag 26,4 milliardar kroner til jernbaneformål i 2019, ein auke på 2,9 milliardar kroner, eller 12,4  prosent, samanlikna med budsjettet som vart vedteke for 2018.

– Jernbanen er eit kollektivtilbod som er raskt, arealeffektivt og som kan frakte mange til og frå  jobb på ein miljøvennleg måte. Jernbanen har mange fordelar, og regjeringa held fram med å løfte norsk jernbane til eit moderne transportsystem som fungerer godt for dei mange pendlarane og for andre passasjerar, seier samferdselsminister Jon Georg Dale.

Statlege løyvingar til kollektivtransporttiltak – om lag 30 milliardar kroner

Samla foreslår regjeringa å løyve om lag 30 milliardar kroner til kollektivtransporttiltak.

Statlege løyvingar til kollektivtransportsystemet går i hovudsak over veg- og jernbanebudsjetta. Fylkeskommunane har ansvaret for den lokale kollektivtransporten. Denne blir finansiert av dei frie inntektene til fylkeskommunane og gjennom særskilde statlege tilskot.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.